Gratis barnehage for alle høres bra ut. Men i praksis løser det svært lite av de reelle utfordringene i sektoren – og kan i verste fall forsterke dem.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 13. mai tegner Siavash Mobasheri et bilde av bydelsreformen som ikke stemmer. Reformen innebærer en reell flytting av makt, og med det følger også finansiering. Mobasheri spør: Hvilken makt er det egentlig bydelene skal få? Svaret er ganske enkelt at bydelene skal få langt større mulighet til å påvirke saker som betyr noe for innbyggerne deres. Politikerne i bydelsutvalgene kjenner i dag ofte på at de ikke har reell innflytelse. I altfor mange saker kan ikke bydelene gjøre annet enn å sende et høringsinnspill til sentrale etater. Med reformen får bydelene flere oppgaver, større budsjetter og mer myndighet. Det er dette som avgjør hvor mye makt de folkevalgte faktisk har.
Saliba Andreas KorkuncBarne- og familieminister Lene Vågslid sitt innlegg om pornokultur og kvelningssex i Klassekampen 11. mai er et viktig signal. Vi er glade for at regjeringen endelig anerkjenner det vi lenge har belyst gjennom vår kampanje «Stopp Pornokulturen». Vi ser også Bufdirs nye kampanje «Porno er ikke pensum» som et viktig og nødvendig bidrag i arbeidet med å synliggjøre pornografiens rolle i barn og unges oppvekst. Kampanjen representerer et første steg i en nødvendig politisk erkjennelse: at porno ikke er nøytral underholdning. Pornoindustrien fører til en brutalisering av seksualitet. Unge ender med å bruke dette til å lære, i mangel av annen informasjon, og det former holdningene til kropp, grenser og seksualitet. Når unge bruker porno som seksualundervisning, får det konsekvenser – både for holdninger, relasjoner og omfanget av seksualisert vold og overgrep.
Sofie KlemetzenKlassekampens sommerbåt skal seile i juni fra Sørlandet til Vestfold, med 14 stopp med debatter og samtaler underveis. Til disse kommer tolv deltakere, i tillegg til avisas egne journalister. Av de eksterne deltakerne er elleve menn og én kvinne. På to av arrangementene er det faktisk bare kvinner som skal snakke. Da er det påfallende nok menn i tittelen: Terje Vigen og Dag Solstad. Det er gøy at en avis lager et seilas. Men klarer man ikke lage et mer likestilt program, er det enten temaene eller innstillingen det er noe feil med. Prøv igjen, og prøv litt hardere.
Ingrid Wergeland