Christine Amadou skriver en artikkel i Klassekampen mandag med tittelen «Flukten fra verden.» Hun innleder med å skrive at kristendommen var en «sosial religion fra første stund».
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
Donald Trumps intensjon om å få til en fredsavtale med Russland om Ukraina har skapt panikk blant Europas ledere, som diskuterer hva som må til for å avskrekke Russland – en Nato-hær langs Russlands grense? Bruke enda mer av verdens ressurser på våpen, massedrap og destruksjon? Hva med å prøve avspenning? Som en randstat med grense til Russland vil vi aldri «få mer sikkerhet gjennom Nato-integrasjon om ikke også Russland får det samme», minna Tormod Heier om i en artikkel i Klassekampen i 2021 (20. april). Dette forsto Arbeiderpartiet i 1949. Da de sørga for norsk tilslutning til Nato, påla vi oss å forby utenlandske baser og atomvåpen på norsk jord. Det gjorde vi for å berolige Sovjetunionen om at Nato ikke skulle bruke norsk territorium til å angripe dem. Slik anerkjente vi Sovjetunionens forsvars- og sikkerhetsbehov – ikke for å underlegge oss Sovjetunionen, men for å trygge vår egen sikkerhet, og vi mista ikke friheten! Avspenningspolitikken ga oss trygghet, frihet og en stabil økonomisk utvikling, og sørga for viktig samarbeid om nordområdene, klok forvaltning av havressurser osv. Sikkerhetspolitisk rådgiver Øystein Steiro (Klassekampen 22. april 2021) kritiserte den nye langtidsplanen, som skrota avspenningsstrategien til fordel for Natos kjernefysiske avskrekkingsstrategi, med våpenkappløp og angrep som gjengjeldelse også utenfor eget territorium, underlagt USAs globale interesser. EU, Regjeringa og Rødts ledelse tror vi kan løsrive oss fra USA innenfor Nato, ved å styrke det militære forsvaret og samarbeide med demokratiske land i nærområdet.
Wenche LarsenDen amerikanske grunnloven ble vedtatt i september 1787. I det dansk-norske eneveldet var betegnelsene i loven vanskelig å forstå. I det ledende københavnske tidsskriftet Minerva het det i desember 1787: «Aviserne have fortalt, at General Washington er udnævnt til de foreenede Staters Dictator for fire Aar. De havde saaledes, om denne Efteretning er sand, i det mindste for disse fire Aar en Monark.» Danskene tok jo feil i 1787, men hva ville de sagt om 2025? (Kilde: Ola Mestad i Frydenlund, Hamre og Avelin (red.), Grunnlovsfedre på tvers av Atlanteren, 2020).
Jan Eivind MyhreSindre Bangstad påstår – igjen – at definisjonen av antisemittisme hos IHRA er et forsøk på å begrense ytringsfriheten til kritikere av Israel. Det er slitne argumenter han kommer med. For den som ikke har tid til å lete gjennom den betydelige litteraturen om dette selv, har online-magasinet Fathom utgitt en gratis e-bok med korte kapitler av flere gode forskere: «In Defence of the IHRA Working Definition of Antisemitism» (fathomjournal.org). Den som blar i boken, vil raskt se at Bangstad ikke bare tar feil, men at alt han sier i sine to innlegg – også alle eksemplene han bruker – allerede er plukket fra hverandre i den debatten som har gått om IHRA i mange år. La oss ta et skritt tilbake og spørre hvordan vi havnet i en debatt om definisjoner. Tidligere denne måneden utga Civita et notat om LOs rolle i norsk Midtøsten-politikk. To LO-ansatte angrep notatet.
Torkel Brekke