En av Trumps mange nye presidentordre handler om kjønn. Ordren slår blant annet fast at det finnes to kjønn, menn og kvinner. Menn er de som ved unnfangelse hører til kjønnet som produserer sædceller. Kvinner er de som ved unnfangelse hører til kjønnet som produserer eggceller. Med dette er transpersoner utradert fra den amerikanske eksistensen, og alle som gjør kjønn på en litt annen måte enn i de tradisjonelle kjønnsrolleneer utsatt.
KrFs nye leder, Dag-Inge Ulstein, plukket opp dette da han i «Politisk kvarter» i slutten av januar slo fast at kjønn blir en viktig sak for partiet. Ulstein sier at «det å basere samfunnet og undervisninga i skolen på det biologiske, faglige, vitenskapelige utgangspunktet for kjønn, biologisk kjønn, burde ikke være kontroversielt».
Det er jeg helt enig i. Det som burde være kontroversielt, er å tro at biologisk forskning er objektive sannheter som kan slås fast en gang for alle. Tvert imot. Hver eneste nye vitenskapelige oppdagelse er et steg på veien til en litt mindre misforståelse av hvordan verden henger sammen. Med det sier jeg ikke at det er fritt fram for KrF å kaste Big Bang og evolusjonsteorien på båten til fordel for ideen om at Gud skapte verden og mennesket. Men hvis forståelsen av kjønn som bare eggceller og sædceller blir et dogme, baserer vi oss ikke på biologiske, faglige og vitenskapelige utgangspunkter for biologisk kjønn.
Sædceller og eggceller finnes. Når et menneske blir til, smelter en eggcelle og en sædcelle sammen. Det er ganske fantastisk at det lille befrukta egget, de to sammensmelta cellene som seiler nedover egglederen (eller ligger i en petriskål), har med seg en oppskrift som gjør at det kan bli til et helt menneske med hud, lever, lunger, øyne, hjerne, fingre og kjønnsorganer. Men veien til å bli en nyfødt baby er lang, og mye skjer underveis fra de to cellene blir til 1,25 billioner celler.
Når får embryoet kjønn? Trump mener at det skjer i det sekundet eggcella og sædcella smeltet sammen. Men det er ikke før etter uke ni at et embryos celler begynner å bygge opp ulike kjønnsorganer.
Vi bærer alle med oss arvemateriale, DNA, som vi har fått fra sædcella og eggcella som dannet oss. Mange av oss har XX eller XY-kromosomer, det vi kaller kjønnskromosomene, fordi vi kan dele mennesker inn i to store grupper, de som har fått en X fra eggcella og en X fra sædcella, og de som har fått en X fra eggcella og en Y fra sædcella. Ofte vil XX-personer produsere eggceller, og XY-personer produsere sædceller.
Er det disse som gir oss kjønn? Richard O. Prum, som er professor i evolusjonsbiologi ved Yale, skriver i sin bok «Performance all the way down» (2023), at flesteparten av genene på X- og Y-kromosomene ikke har noen funksjon i seksuell differensiering, og at det ikke er noe ved X- og Y-kromosomet som kan bestemme kjønnet til kroppen de fungerer i. De aller, aller fleste genene som spiller en rolle i menneskets kjønnsutvikling finnes ikke på X- og Y-kromosomene.
«Vi er mer enn hva slags kjønnsceller vi kanskje produserer»
Arter er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. Mye forskning går med til å skille ulike arter fra hverandre, og beskrive arters utbredelse og levesett. Konseptet art er anerkjent. Likevel finnes det ikke en omforent definisjon av hva en art er i biologien. Det er mange ulike måter å definere en art på, avhengig av om man ser på biologi, genetikk eller utseende.
På samme måte er det ikke en omforent definisjon av hva biologisk kjønn er. Det varierer om vi ser på kromosomer, ytre og indre kjønnsorganer, hormonproduksjon, atferd og utseende. Det betyr ikke at sædceller og eggceller ikke finnes. Men det betyr at vi ikke kan definere individers kjønn ved bare å se på én kategori.
Sædceller og eggceller finnes. Det er et biologisk faktum. Men vi er mer enn hva slags kjønnsceller vi kanskje produserer. Nye biologiske, faglige og vitenskapelige utgangspunkter for biologisk kjønn, som er det Ulstein vil at vi skal basere oss på, viser at vi ikke kan basere et individs biologiske kjønn på hvilke kromosomer de bærer eller på hvordan de ytre kjønnsorganene ser ut.
Når de to sammensmeltede cellene blir til de 1,25 billionene med celler som utgjør en nyfødt baby, sendes det millioner av ulike signaler mellom cellene. I et seks uker gammelt embryo har disse cellene dannet vev som har potensial til å bli både eggstokk og testikkel. For å bli det, må det sendes en kaskade av signaler mellom cellene. På hvert enkelt steg kan utfallet bli bitte litt forskjellig i hvert individ der disse kaskadene skjer.
Ofte vil et embryo med XY-kromosomer bygge en testikkel. Men ikke alltid. Siden vevet som testikler og eggstokker dannes av i utgangspunktet er likt, kan det dannes et spekter mellom ytterpunktene eggstokk og testikkel. Det samme gjelder for penis og klitoris, som også dannes ut fra samme vev. Dannelsen av hjernen er i likhet med resten av kroppens organer utsatt for denne naturlige variasjonen i kaskader av cellesignaler.
Straks en baby blir født, har vi forventninger til hvordan de skal bli som voksne.Jeg tror de fleste foreldre har opplevd at avkommets personlighet noen ganger stemmer helt overens med din egen,og andre ganger lurer du på hvordan barnet ditt ble som det ble. Det er ekstremt vanskelig å skille natur og kultur hos mennesker, selv om mange har prøvd.
Vi vet ikke nøyaktig hva det er som gjør at vi mennesker uttrykker kjønn, seksualitet og identitet på forskjellige måter. Det er mange misforståelser om dette. Kanskje vil nye vitenskapelige oppdagelser kunne gi oss færre misforståelser i framtida. Det vi vet, er at variasjon er grunnleggende i naturen. Uten variasjon, ingen evolusjon.
Sædceller og eggceller finnes. Det gjør transpersoner også. Helt uten å bryte med biologiske, faglige og vitenskapelige utgangspunkter for biologisk kjønn.
