Makta rår
I dag er det tre år siden Russlands president Vladimir Putin satte i gang fullskalainvasjonen av Ukraina. Det Putin antakelig så for seg som en rask militær seier, ble ikke det. Ukrainerne kjempet imot og gjenerobret i løpet av 2022 noen av områdene russiske styrker hadde tatt kontroll over. De menneskelige omkostningene av krigen har vært enorme. Ingen av partene oppgir dødstall, men ifølge uavhengige anslag fra ulike kilder er flere hundre tusen mennesker drept. Flere millioner ukrainere har flyktet ut av landet.
Invasjonen av Ukraina ble fordømt av nesten alle land i verden, inkludert USA, med henvisning til folkerettens bestemmelser om staters suverenitet og territorielle integritet. Folkerettens prinsipper har ikke ligget like tydelig til grunn for USAs holdning overfor Israels folkerettsbrudd i Gaza. Men amerikanske myndigheter har i alle fall vist til en tolkning av dem i sin begrunnelse for å fortsette å forsyne Israel med våpen.
«Trump later ikke som, engang.»
På få uker er dette snudd på hodet. I sin tilnærming til krigen i Ukraina har Donald Trump vist med all tydelighet at presidenten for verdens mektigste militærmakt USA ikke lenger slutter opp om en regelbasert verdensorden og selvstendige staters rett til suverenitet. Han later ikke som engang. Trump legger ikke bare skylda for krigen på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og nekter ham å delta i samtaler om en mulig fredsavtale. Han legger også massivt press på Zelenskyj for få ham til å inngå en avtale som sikrer USA tilgang til store deler av Ukrainas forekomster av sjeldne mineraler. Trump vil ikke engang tilby sikkerhetsgarantier som motytelse, men krever det som rein tilbakebetaling av støtta USA allerede har gitt Ukraina. Alle henvisninger til felles prinsipper og regler i internasjonal politikk er erstattet med en holdning om at makta rår. En liknende holdning ser vi også i Trumps utspill om Panamakanalen og Grønland og overfor Mexico og Canada.
Trump ser på seg selv som lederen for en stormakt som kan ta seg til rette som den vil, og ta det den vil, og er ikke redd for å si det høyt. Det er dårlig nytt for små, selvstendige nasjoner som vår egen.
