Kunstbok

Fest i klubben

I Tegneklubbens monumentale jubileumsbok møtes institusjonskritikk og kjønnsorganer, ordspill og hverdagsfilosofi.

Lek og lem: Tegneklubben blir beskyldt for å drive «kokkelimonke humor fra rørleggersprekken» i jubileumsboka om deres virke. FOTO: FRA BOKALek og lem: Tegneklubben blir beskyldt for å drive «kokkelimonke humor fra rørleggersprekken» i jubileumsboka om deres virke. FOTO: FRA BOKA

Bjørn Bjarre, Ulf Carlsson, Paul Dring, Terje Nicolaisen og Martin Skauen

Tegneklubben

Torpedo Press 2024, upaginert

Dag Solstad var 30 da han mottok sitt første festskrift. Lars Roar Langslet fikk det allerede til 21-årsdagen. Tegneklubben slår imidlertid åndshistoriens høvdinger: De fem tegnende herrene som skjuler seg bak betegnelsen, har mottatt det glade budskapet til gruppens 20-årsjubileum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Fest i klubben

Bjørn Bjarre, Ulf Carlsson, Paul Dring, Terje Nicolaisen og Martin Skauen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Bjørn Bjarre, Ulf ­Carlsson, Paul Dring, Terje ­Nicolaisen og Martin Skauen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

Bjørn Bjarre, Ulf Carlsson, Paul Dring, Terje Nicolaisen og Martin Skauen

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.