DebattSkolenedleggelser

Ikke kutt i barnas trygghet!

Sofie Vaagland (styremedlem i Oslo grønn ungdom)

Hvem er viktigst for høyrebyrådet?» spør jeg meg selv etter at de har lagt fram sitt budsjett, som kutter massivt i tiltak som gjelder barn og unge. Verst er det nok med nedleggelser av barne- og ungdomsskoler. Min tidligere barneskole Godlia skal bli gjort om til en ungdomsskole, og elevene skal splittes og fordeles på to andre skoler. Jeg og de fleste jeg kjenner, har vært storfornøyd med skolen. Vi vet godt hvordan nærskolen fungerer som et pulserende hjerte i lokalmiljøet. Nærskolen danner grunnlag for langvarig vennskap, samt at det bidrar til å skape liv i området. Hvorfor skal vi legge ned skoler som fungerer så godt?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Overgangsstønad

Lytt til ‘innvand­rer­kvin­nene’, Ap

Regjeringen begrunner kutt i såkalt overgangsstønad med at ordningen «holder spesielt innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet». Som veileder i arbeidsinkludering må jeg si: Dette er feil. Ordningen er ikke et hinder – den er et springbrett. For å motta overgangsstønad må man være i arbeid, under utdanning eller aktivt søke jobb. Den er en midlertidig støtte som gjør det mulig å stå på egne ben etter samlivsbrudd, vold, sykdom eller andre livskriser. Likevel velger regjeringen å fremstille mottakerne som en gruppe som «ikke vil jobbe». Da regjeringen begynte å peke på «innvandrerkvinner» som årsaken til økte kostnader, spurte jeg dem selv: Hva har overgangsstønaden faktisk betydd for dere? Dette er blant svarene jeg fikk: «Jeg står i en situasjon der jeg snart blir alenemor. Jeg er på dagpenger, har en tilkallingsjobb og søker aktivt etter fast arbeid.

Ewelina Baj
Nasjonalisme

Nifs VM-feiring

Det var nifst, jeg fikk en Mussolini-følelse av å se på feiringen av norsk fotballs VM-billett. Alle media ble mettet av Heia Norge. Vi bør vokte oss – nasjonalfølelse kan slå over i nasjonalisme. Ingen kopler idrett og politikk så naivt ukritisk som norsk offentlighet. For meg er god fair idrett både underholdning og inspirasjon for egen livsstil. Hvilken person eller nasjon som vinner blir helt underordnet – må den beste vinne.

Lasse Efskind
Ki

Staten og ­KI-kapitalen

I Klassekampen 15. november kan vi lese om hvordan kunstig intelligens (KI) etablerer seg i, les: hjemsøker, vårt land, i dette tilfellet i Narvik. Behandlingen er ytterst spesiell, og langt fra demokratisk: Representantene ble stuet sammen på kort varsel, på en kveld, uten å ha fått sakspapirer. På møtet får de minimal tid til gjennomlesing og må skrive under på taushetserklæring. Vi får ikke innsyn i de sentrale papirene for en såkalt demokratisk forankret beslutning. Representantene får presentert en ensidig fremstilling av saken, med beskjed om at de som eventuelt skulle stemme nei blir sittende med ansvaret for et fatalt feilvalg. Når du uten særlig grunnlag får vite at du potensielt kan ta den viktigste beslutningen i bygdas historie – slik får du det i alle fall fremlagt – og at det kan gå riktig godt hvis du sier ja og riktig ille hvis du sier nei, hva svarer du da? Det er som om representantene har pistolen mot hodet og rådmannen – samt Sam Altman og Donald Trump, godt hjulpet av den norske stat – sier hopp.

Magnus Grundstad