USAs visepresident J.D. Vance dundret inn i Europas indre politiske affærer under sikkerhetskonferansen i München fredag. Han slaktet kontinentets ledere for mangel på ytringsfrihet og demokrati. Holdt sammen med Donald Trumps Ukraina-samtaler med Vladimir Putin har Vances tale fått mange europeere til å innse at USA ikke er til å stole på.
Men i et parallelt univers, som også finnes i Norge – ikke minst på deler av internett – hylles kulturkriger Vance som en slags folkelig sannsiger av stemmer som mener han ble offer for liberale journalisters urettferdige framstilling. For dem var talen et demokratisk kunststykke.
Sånt er, som Vance kanskje ville sagt det, «bullshit». Han var først og fremst på et europeisk sjokkoppdrag for noen av verdens rikeste og mektigste menn, som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Peter Thiel.
Det er noe til og med deler av Europas egen nasjonalkonservative bevegelse nå begynner å fatte.
Det går an å forstå at flere av poengene til Vance har appell. Noen av dem, som kritikken av elitenes folkeforakt og demokratisk underskudd i EU, framstår til og med sanne. Men å ta Vance på ordet er fordummende eller enda verre: uærlig. Da overser man blant annet en sentral motivasjon for at Vance valser inn i Europa: å rive ned reguleringer europeere vil innføre for å beskytte seg med mot USAs tek-giganter.
Noen dager før talen i München sto Vance på et annet podium i Europa. I Paris ba han Europas ledere droppe regulering som kan stagge USAs satsing på kunstig intelligens. Sånt er avgjørende for Silicon Valley-industrien, som samlet sine krefter bak Trump før valget i fjor, og som nå bruker administrasjonen som politisk brekkstang, også i Europa.
«Å ta Vance på ordet er fordummende»
Det siste tiåret har EU tatt rolla som en global leder når det gjelder regulering av digitale plattformer. Nå er den amerikanske sjokkdoktrinesjefen Elon Musk – sammen med Mark Zuckerberg – ute etter å kvele EUs nye Digital Services Act, som stiller større krav til innholdsmoderering fra de digitale gigantene.
Det vil ramme forretningsmodellene til X og Meta. Det vil også gjøre det vanskeligere for Musk å bruke X som politisk propagandaverktøy i Europa, der han blant annet støtter høyreradikale AFD i Tyskland. Eller som Anton Hofreiter, en tysk parlamentariker for De grønne, sa denne uka til Financial Times: «Vance er en høyreekstrem politiker som støttes av USAs big tek-oligarker, som har som mål å gradvis ødelegge EU.»
Her vil enkelte trolig innvende at det er verdiløst å komme trekkende med en representant for liberale klimaforkjempere. Men også deler av den nasjonalkonservative høyresida i Europa reagerer negativt på Vances tale. I Frankrike sier Jean-Philippe Tanguy fra høyrepopulistiske Nasjonal Samling at selv om noe av det Vance sa, passer med deres egen overbevisning, må ikke franskmenn glemme at «dette er en utenlandsk makt», og at Vance med sin tale «flytter sine bønder fram i Europa på vegne av amerikanske interesser».
Europeiske høyrepopulister som Le Pen har flere grunner til å skule skeptisk på Vance og Trump. Ikke minst kan USAs trussel om toll på europeiske varer gjøre livene til millioner av europeere vanskeligere. Da vil, som Anchal Vohra skriver i Foreign Policy, støtte til Trump være et svik mot de sinte arbeiderklassevelgerne partier langt til høyre har trukket til seg.
Likevel er altså mange europeere entusiastiske på vegne av Trump, Vance og Musk. Den britiske Reform UK-lederen Nigel Farage formidlet denne uka, via X, ros som hevdet at Vance «artikulerte en visjon for Europa» bedre enn kontinentets egne ledere. Farage har de siste dagene vært trekkplaster på konferansen Alliance for Responsible Citizenship (ARC) i London. Dit hadde maskulinitetsguru Jordan Peterson hentet flere tungvektere fra et konservativt internettunivers som plasserer kulturkrigen mot «woke» over alt annet – også nasjonal suverenitet.
En annen av de inviterte var Peter Thiel, tek-oligarken som har finansiert den politiske karrieren til J.D. Vance, og som mener demokrati bør erstattes med diktatur. I sin München-tale sa Vance at den største trusselen kommer innenfra. Og for Vestens del virker det sant. Den største trusselen kommer fra falske profeter som Vance, som kan bli USAs neste president, fra tek-oligarkene som støtter ham, og fra den splittende kulturkrigen og den ekstreme ulikheten deres udemokratiske prosjekt tvinger fram.
