DebattFascisme

Diktatur, fascisme og marxisme

FASCIST, JAVISST: Musks hat mot fagforeninger er mer enn et uttrykk for en kapitalists motvilje mot å gi arbeidere høyere lønn, skriver forfatteren. FOTO: Eric Lee, NTB / The New York TimesFASCIST, JAVISST: Musks hat mot fagforeninger er mer enn et uttrykk for en kapitalists motvilje mot å gi arbeidere høyere lønn, skriver forfatteren. FOTO: Eric Lee, NTB / The New York Times

I kommentaren «Den giftige rikdommen» i Klassekampen 13. februar, skriver Audun Lysbakken at den tradisjonelle marxistiske fascismeanalysen anså fascistisk diktatur og vold som borgerskapets siste skanse i kampen mot arbeiderbevegelsen. Uten å utdype hvorfor, fastslår han at en slik tilnærming er for enkel og at kampen mot ulikhet er det viktigste i møte med fascisme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nasjonalmuseet

Nasjo­nal­mu­seet og kunsten å høste fruktene av andres arbeid

Nasjonalmuseets nye ‘performancesatsing’ er nok et eksempel på hvordan museets sponsorpolitikk suger krefter ut av et utarmet norsk kunstliv. Det tiårige programmet «I øyeblikket» er resultat av en ny avtale, denne gangen med Lise M. Stolt-Nielsen, rederiarving, kunstsamler og trustee ved MoMA PS1. Sammen med to representanter for hennes familie skal direktøren ved Neue Nationalgalerie i Berlin, Klaus Biesenbach, og to kuratorer fra museets fagstab stå for programmeringen. Stolt-Nielsen selv kan delta som observatør i utvalget, der museets egne representanter altså er i mindretall. Satsingen kommer etter at Nasjonalmuseet i flere tiår konsekvent har utestengt performancebasert kunst fra egen samling. Når pressemeldingen deres påstår at «Programmet fortsetter museets arbeid med performancekunst og fremhever performancekunst som en integrert del av Nasjonalmuseets samlede kunstuttrykk» er det tendensiøst på grensen til historieforfalskning.

Bemanningsbransjen

Som man roper i skogen...

NHO angriper i oppslag i Klassekampen 23. august De Facto-rapporten om erfaringene i byggebransjen i Oslo området etter innleieforbudet. Fra 2023 innførte regjeringa forbud mot innleie fra bemanningsbransjen i byggebransjen i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. I denne perioden ansatte Skanska, Hent og Veidekke cirka 150 håndverkere fra bemanningsbransjen. De Facto-rapporten konkluderer etter registrering på 35 byggeplasser (gode data fra 25 byggeplasser) at innleieforbudet har ført til flere faste ansettelser hos entreprenører og under­entreprenører. Over 70 bemanningsforetak i 2017 og 2019 er ute fra byggeplasser i Oslo omegn. All forskning viser at den store bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbransjen har resultert i produktivitetsnedgang i bygg og anlegg.

Israel og palestina

Handlings­ve­gring, ikke tostats­løs­ning, er problemet

Hallvard Birkeland kritiserer i Klassekampen 21. august utenriksminister Espen Barth Eides linje i Palestina-spørsmålet: «Snakket» om en tostatsløsning dekker over handlingslammelse. Birkeland har rett i at Israels grove folkerettsbrudd ikke må møtes med symbolpolitikk. Men i motsetning til ham mener jeg, under tvil, at politikk for en tostatsløsning ikke er ubegrunnet. Anerkjennelser av Palestina, med tostatsløsningen som ramme og visjon, har politisk og strategisk verdi forutsatt at Vesten samtidig griper inn mot folkemordet og krigsforbrytelsene nå. Hvis Frankrike, Storbritannia, Canada, Australia og flere gjør alvor av å anerkjenne Palestina i FN i september (noen med forbehold, riktignok) kan det øke presset på Israel. De vestlige anerkjennelsene kommer uansett sent, gitt situasjonen på bakken. Men en koordinert serie av dem kan likevel markere et linjeskifte verdt å gi en sjanse.