LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad ser ut til å få gehør for sitt krav om en gjennomgang av Norges Banks mandat. Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS og tre økonomer ved Statistisk sentralbyrå er blant dem som har stilt seg bak initiativet.
Bakteppet er de 14 rentehevingene siden slutten av pandemien og fem år med kraftig kritikk av pengepolitikken fra blant andre Bjørnstad.
Etter at Bjørnstad lanserte forslaget i Klassekampen 6. februar, stilte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen skriftlig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Fredag ettermiddag, dagen etter at sentralbanksjefen selv åpnet for en slik gjennomgang i sin årstale, kom svaret:
«Nå som inflasjonen kommer ned og nærmere målet, vil det være hensiktsmessig å høste erfaringer og etter hvert fastsette et tidspunkt for en gjennomgang av mandatet for pengepolitikken.»
Rødt-leder Martinussen er fornøyd med det signalet.
– Det er veldig bra at vi nå får en ordentlig diskusjon om pengepolitikk i Norge, for de siste årene har renteøkninger gitt store kostnader for norske familier, sier hun.
To typer pepper
Martinussen mener evalueringen bør gjøres av eksterne og at blant andre partene i arbeidslivet bør være med.
Rødt har stilt seg bak kritikken av Norges Bank etter pandemien, som kan deles i to.
Én del har handlet om vektingen av de to målene i mandatet. Kritikerne mener målet om lav og stabil prisvekst har blitt for kraftig vektlagt, på bekostning av målet høy og stabil produksjon og sysselsetting.
Sentralbanken har også fått pepper for å bruke renta for å svare på utenlandske kostnadssjokk, altså brå prisstigninger, selv om renta ikke kan påvirke årsaken til prisveksten i slike tilfeller.
Bjørnstad i LO mener en gjennomgang bør kikke på de to delene av kritikken og samspillet mellom dem.
– Svært viktig
– En presisering av mandatet må skille mellom kostnadssjokk utenfra og jappetid i Norge, sier Bjørnstad.
Sjeføkonomen er svært fornøyd med at det nå ser ut til å bli en evaluering.
– Dette er særdeles viktig når vi nå ser ut til å kunne havne i en liknende situasjon igjen, med tollsjokk fra utlandet. Det er viktig at vi ikke på ny straffer folk flest og boliglånstakere for forhold som har opphav i utlandet, sier han.
Bjørnstad påpeker at inflasjonspolitikken skal være fleksibel, og at det innebærer at sentralbanken kan se langt fram når de setter renta.
– Skyldes prisveksten et forbigående prissjokk fra utlandet, har Norges Bank muligheten til å legge vekt på sysselsettingen og ta mindre hardt i når de setter renta, sier han.
Svarer ikke om hyppighet
Da Bjørnstad tok til orde for en evaluering, viste han til et utvalg ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, som i 2017 anbefalte at retningslinjene for pengepolitikken gjennomgås hvert femte år.
Flere land har slike regelmessige gjennomganger, og sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i sin årstale torsdag at det kan være fornuftig i Norge også. At gjennomgangene skjer på tidspunkt som er bestemt på forhånd, bidrar til at det «ikke oppstår tvil om sentralbankens uavhengighet i rentesettingen», understreket hun.
Klassekampen har spurt Finansdepartementet om den varslede evalueringen er begynnelsen på en slik ordning. Kommunikasjonsavdelingen svarer at de ikke har noe å tilføye svaret til Stortinget.
