Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk har vært basert på en illusjon. Sløret er nå trukket til side etter regimeendringen i Washington. I det norske utenriks- og forsvarsetablissementet har det hersket en tro på at Norge ved å følge USAs minste vink, skulle høste velvilje, som igjen gjorde at vi ble tilgodesett i en krise- og krigssituasjon. Derfor sendte vi styrker til Afghanistan; derfor stilte vi opp i bombekrigen mot Libya. Men når det spisser seg til, vil stormaktene alltid prioritere sine egne interesser. Samarbeid og allianser mellom småstater og stormakter kan i lange perioder være idylliske, men de gjenspeiler alltid underliggende maktforhold. Donald Trump sier det i grov klartekst, men slik har det alltid vært, siden tidenes morgen. Makta rår.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
