– Nå som idrettens rolle som samfunnsaktør er mye mer diskutert, er det et stort behov for mer kritisk journalistikk, sier Arve Hjelseth, professor i idrettsosiologi.
Avsløringer om menneskerettighetsbrudd i Qatar, debatt om videodømming i fotball og omfattende kartlegginger av klasseforskjeller i idretten – de siste årene har mange saker fra sportens verden satt nasjonal dagsorden. Samtidig kuttes det i flere avisers sportsredaksjoner.
De siste to ukene har både Dagsavisen og Aftenposten lagt ned sine egne sportsredaksjoner. Det skjer som følge av større nedskjæringer eller omorganiseringer. Begge steder skal sporten innlemmes i den løpende nyhetsdekningen.
Også VG har varslet at de vil nedbemanne antall årsverk i sporten, ifølge Medier24.
– Det er en interessant og bekymringsfull utvikling, sier Hjelseth.
Gagner store idretter
Idrettsosiologen peker på at det allerede finnes utallige kanaler hvor du kan følge sport og idrett slik den utspiller seg i øyeblikket.
– Men det som savnes i sportsjournalistikken, er de gode analysene, kommentarene og den kritiske journalistikken, sier han.
Likevel er norsk sportsjournalistikk inne i et positivt spor. Den kritiske dekningen av idretten har fått et oppsving, påpeker Hjeltnes og trekker fram avsløringer om Fotball-VM i Qatar og VAR-debatten som eksempler.
Hjelseth får støtte fra fra Anders Graver Knudsen, som er førstelektor ved institutt for journalistikk på Oslomet. Der har han forsket på sportsjournalistikk og sett at sportsjournalister i de seinere åra i større grad har tatt for seg de samfunnsmessige utfordringene som følger med idretten.
– Sporten speiler alle deler av samfunnet, og det trengs journalister med evne til å kontekstualisere og se på sporten i et mer kritisk lys, sier Knudsen.
– Når man legger ned avdelinger og flytter de over til den løpende nyhetsdekningen, blir denne dekningen vanskeligere for mediene å opprettholde, legger han til.
Kamp om oppmerksomhet
Anders Graver Knudsen trekker fram en annen årsak til at sportsavdelingene forsvinner.
– Mye av sporten sendes live på tv. Der har du analyser og diskusjoner. Rammene som live-sendingene skaper, er det vanskelig å konkurrere mot, sier han.
Det samme påpeker Reidar Sollie, mangeårig sportsjournalist i Dagsavisen og æresmedlem i norske sportsjournalisters forbund.
– Med det verdensbildet vi har nå, blir sport mindre viktig. Sport er veldig mye her og nå. Mitt inntrykk er at man har fått litt overmetning, sier han.
«Det blir mindre egenprodusert sportsinnhold.»
— Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten
Sollie sier han samtidig har sett en positiv endring i sportsjournalistikken de siste 10–15 årene.
– Man har fjernet seg fra terminlistene og gått mer ned i dybden. De store, interessante politiske diskusjoner om idrett forsvinner ikke. For eksempel har VAR-debatten vært mye større i Norge enn i resten av Europa, og den skal vi fortsette å dekke og være bevisste på, sier han.
Nye prioriteringer
Tidligere i februar ble det kjent at Aftenposten kutter 26 årsverk. Det skjer som et ledd i en større nedbemanning i Schibsted-Media. Sjefredaktør Trine Eilertsen skriver i en e-post til Klassekampen at sportsavdelingen ikke ble nedlagt som følge av kuttene i Schibsted, men fordi avisa har endret sine prioriteringer.
«Vi innser at vi må slutte med noe for å kunne gjøre mer av andre ting, vi kan ikke spre ressursene tynt over for mange områder. Vi har heller ikke en egen økonomiavdeling etter dette, og det er lenge siden vi hadde en egen krimavdeling. Men innholdsområdene skal fortsatt overvåkes fra nyhetsavdelingene vår», skriver hun.
Eilertsen understreker at sportskommentarene, analysene og problematisering av utviklingen innenfor de store idrettene, fortsatt vil være en naturlig del av Aftenposten.
«Det blir mindre egenprodusert sportsinnhold uten en egen avdeling, men sport forsvinner ikke fra Aftenposten», skriver hun.
Lars West Johnsen er konstituert redaktør i Dagsavisen. De skal kutte ti årsverk for å spare inn i underkant av ti millioner kroner. Johnsen begrunner nedleggelsen med at avisa etter nedskjæringene må forvalte ressursene de har igjen.
Avisa vil fortsatt ha sportssider på papir.
– Vårt viktigste oppdrag nå mener vi best å løse med å dekke samfunnsspørsmål og ikke sport, sier han og legger til at avisa vil fortsette å dekke sport som kulturtrykk og politikk.
NIF-topp frykter smalere dekning
Også aktører tett på idretten er bekymret for at sportsredkaksjoner forsvinner. Finn Aagaard, kommunikasjonssjef i Norges idrettsforbund (NIF), sier at Idretts-Norge er helt prisgitt eksponeringen fra mediene for å skape interesse rundt sport og idrett.
– Derfor er det en utvikling vi ser på med bekymring, sier han.
Aagaard trekker særlig fram mangfold og bredde som en utfordring ved dagens sportsdekning i norske medier. Noen få svært populære idretter, henter inn det meste av markedsinntektene i norsk idrett.
– Det er mye på grunn av medieeksponeringen, og ting vil ikke bli enklere om man slanker ned størrelsen på redaksjonene, sier han.
Ole Kristian Sandvik er talsperson for Norsk supporterallianse. De representerer supporterne for klubbene i norsk toppfotball.
– Det er alltid synd når den fjerde statsmakt må nedbemanne. Vi lever i en tid hvor man trenger mer god og undersøkende journalistikk. Og det samme gjelder for sportsverdenen, sier han.
Sebastian Hytten er talsperson for Klanen, supporterklubben til Vålerenga. Han mener det spesielt er synd at Dagsavisen slanker sin sportsdekning, ettersom de er en av få aviser som har dekket Oslo-fotballen tett.
– Hver gang det skjer noe stort i Vålerenga, er jo det av nasjonal interesse, men for mindre lag er det jo synd. Det er jo ikke sikkert at lag som Skeid og Lyn har den samme appellen for nasjonal presse, sier han.
