Akkurat nå

Algorytmikk

Verti-Karl

En av de nyttigste tingene med å lære om hvordan internett fungerer, er å forstå at vi føres gjennom livet av algoritmer. Problemet med å bli bevisst på dette, er at jeg vet at algoritmene vet mer enn bare hva jeg er interessert i. De vet hva jeg er i målgruppa for å bli interessert i. Så nå stoler jeg ikke lenger på mine egne interesser. Når styrer jeg algoritmene, og når styrer de meg? Det er umulig å føle meg sikker på at tankene og interessene er mine egne. Dette er noen av tingene som har gjort meg usikker i det siste:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Lovløst

Det er ikke ulovlig å oppføre seg som en drittsekk, har jeg blitt forklart i en rettssak som heldigvis er inne i siste fase. Det er sant. Jeg er glad dommeren tar seg av dom og straff når jeg følger rettssaker. De skiller ut det straffbare, og bare det. Men resten da? Drittsekkoppførselen, som forsvareren kalte det? Dette er vrient, men jeg vil at vi skal forsøke å gjøre en øvelse: Legg det straffbare til side. Retten tar det.

Hærverk

Billig med katt

Det er så billig med katt, sier dem. Maten jakter de selv, og ikke trenger de noe utstyr, heller. Utmerket! Jeg adopterte med det en voksen pus fra en dyrevernsorganisasjon, men allerede før jeg hadde fått katten hjem, begynte tusenlappene å fly. Adopsjonsgebyr på 3000 hadde jeg ikke regnet med. Ja ja, det går nå til en god sak, tenkte jeg mens jeg betalte fakturaen for hittekatten. Men hittekatten var en innekatt, grunnet diverse omstendigheter.

Ruby Tuesday

Dårlig glid

I et svakt øyeblikk i fjor sa jeg ja til å bli med på en hyttetur, der eneste mulige måte å komme seg fram på var på ski. Dette til tross for at jeg ikke har vært i nærheten av å røre ved verken ski eller staver på knappe 15 år. Jeg velger å skylde på det at det var førjulstid: Kroppen var fullstappa av gode tanker og livsglede, og jeg innbilte meg at jeg tross alt hadde flere måneder på forberedelsene. Reisefølget kunne forsikre meg om at dette var en ekte nybegynnertur. Det var ikke måte på hvor kort og flat denne etappen skulle være. Allerede her burde jeg ant ugler i mosen, eller skare i snøen, om du vil. Undertegnede har nemlig hørt disse ordene faretruende mange ganger tidligere, fra en morfar som var av typen som ikke var særlig interessert i skitur om man var nødt til å gå derde andregikk, nemlig i preppa løyper eller oppmerka stier. (Grunnen til at denne morfaren var den eneste å gå på ski med, kan bero på at modern fortsatt hadde traumer etter skiturer i barndommen, mens fatter’n er fra sør i Sverige og har derfor gyldig grunn til frafall. Men nok om det.) Bekledning ble lånt av slekt og venner, så jeg var et vandrende loppemarked der jeg peste av gårde med støvler (to nummer for små! Nå veit jeg hvordan hu stesøstera til Askepott hadde det) som var tredd ned i et par planker med vektklasse beregna på ei jente på fjorten år. Yr.no kunne by på ikke mindre enn tre farevarsler denne dagen; på menyen sto det kraftige vindkast, høy vannstand i tillegg til flomfare.

Plogen