Akkurat nå

Algorytmikk

Verti-Karl

En av de nyttigste tingene med å lære om hvordan internett fungerer, er å forstå at vi føres gjennom livet av algoritmer. Problemet med å bli bevisst på dette, er at jeg vet at algoritmene vet mer enn bare hva jeg er interessert i. De vet hva jeg er i målgruppa for å bli interessert i. Så nå stoler jeg ikke lenger på mine egne interesser. Når styrer jeg algoritmene, og når styrer de meg? Det er umulig å føle meg sikker på at tankene og interessene er mine egne. Dette er noen av tingene som har gjort meg usikker i det siste:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Tyven tyven

Unnskyld fader, for jeg har syndet. Vi kan spole tilbake noen ­desembers og gå rundt i Oslos gater. Der finner du undertegnede: salongbrisen og medtatt, klar for å kaste inn kveldens håndkle. Jeg hadde toet mine hender en god stund allerede. Dag ut og dag hadde jeg gått forbi det lokale juletreutsalget. Det store spørsmålet forble ubesvart: sitter trærne egentlig fast? Eller kan man plukke med seg en rakker? Jeg hadde aldri stjålet noe før, så dette er ikke en mestertjuvs bekjennelse.

Lody Botion

Tale­mel­ding

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg har blitt en talemelder – et svært unorsk fenomen jeg plukket opp da jeg var på utveksling i Istanbul og plutselig var blitt international. For deg som ikke er kjent med kommunikasjonsformen: I stedet for å knote rundt på tastaturet trykker du i stedet på det lille mikrofonikonet på enten Whatsapp eller Messenger (eller andre foretrukne meldingsapper), drar det opp for å starte taleopptaket og trykker send når du er ferdig. Vipps, så har mottakeren fått en talemelding. I det store utland er dette en svært utbredt kommunikasjonsform. Men tilbake i Norge har jeg et problem: Mine norske venner blir helt stressa av det. Og enda verre: Det er visst ikke helt akseptabelt å drive med i offentligheten heller. Der jeg går og snakker (tilsynelatende) høyt til meg selv, ser folk på meg som om jeg har mistet forstanden.

Fia

India

Vi gikk av toget i Mumbai og ble møtt av en ivrig mann. Som en europeisk familie med to store bager og en barnevogn var vi en åpenbar inntektskilde i hans øyne, og han spurte om vi trengte taxi. Det gjorde vi jo, selv om jeg foretrekker å finne taxier i stedet for at de finner meg. Tilbud og etterspørsel osv. Men det var kveld, og vi hadde 23 timer på tog bak oss, så motstandsdyktigheten var lav. Familiens nest yngste likte ikke oppsynet på denne karen i det hele tatt, og vi burde kanskje lyttet til hennes instinkter, men vi ble i alle fall med ham bort til taxiholdeplassen. Han forsikret oss om at vi skulle bruke taksameter, og vi lot det stå til. Vi fikk flere varsler om at det var lureri på gang.

Reisende back