Akkurat nå

Algorytmikk

En av de nyttigste tingene med å lære om hvordan internett fungerer, er å forstå at vi føres gjennom livet av algoritmer. Problemet med å bli bevisst på dette, er at jeg vet at algoritmene vet mer enn bare hva jeg er interessert i. De vet hva jeg er i målgruppa for å bli interessert i. Så nå stoler jeg ikke lenger på mine egne interesser. Når styrer jeg algoritmene, og når styrer de meg? Det er umulig å føle meg sikker på at tankene og interessene er mine egne. Dette er noen av tingene som har gjort meg usikker i det siste:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Hundeliv

I helga passet jeg hund. Hunden til min mor og far, vel å merke. Han heter Milo. På søndag ble han fem år, så jeg har jo lært ham å kjenne med tida. Og han er verdens fineste hund – hvite krøller, dype, brune øyne. Oppmerksomhetssyk og kosete.

Naiv

Når jeg reiser til storbyer, har jeg en tendens til å ende opp i litt småshady strøk. Og jeg liker å reise, så med tida har jeg fått meg en ganske dårlig track record. Lista er for lang til å oppsummere her, men jeg skal trekke fram noen eksempler. La oss begynne med Istanbul. Her bodde jeg i et halvt år da jeg var student. Området het Kasımpaşa og er kanskje mest kjent for fotballklubben med samme navn – i tillegg til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble født her. Gjør man et kjapt Google-søk, finner man også ut at området har lavest verdi på Istanbul-versjonen av brettspillet Monopol.

Chile

Ny dag, nytt land i denne spalten. Og det var også ny dag, nytt land da vi ankom Chile med fly fra Lima en tidlig sommermorgen. Det skulle bli en dag med både veldig god og veldig dårlig tid. Det begynte svært bedagelig på en benk ved et torg i Santiago. Vi leste bok i morgensola mens vi fulgte med på byen som våknet til liv rundt oss. Flyet hadde landet grytidlig, så det var en sovende by vi kom til, men etter hvert begynte det å skje ting. Vi hadde blant annet en forsøksvis hyggelig prat med en av byens løse fugler.