Akkurat nå

Algorytmikk

Verti-Karl

En av de nyttigste tingene med å lære om hvordan internett fungerer, er å forstå at vi føres gjennom livet av algoritmer. Problemet med å bli bevisst på dette, er at jeg vet at algoritmene vet mer enn bare hva jeg er interessert i. De vet hva jeg er i målgruppa for å bli interessert i. Så nå stoler jeg ikke lenger på mine egne interesser. Når styrer jeg algoritmene, og når styrer de meg? Det er umulig å føle meg sikker på at tankene og interessene er mine egne. Dette er noen av tingene som har gjort meg usikker i det siste:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Isolat

Statusrapport fra 15 kvm: Jeg kommer inn døra hjemme og setter meg, noe perpleks fordi jeg har glemt hva jeg skulle. Her blir jeg sittende og kikke på kjøkkenet en stund. Ikke har jeg noe valg, alt er jo kjøkken på mine 15 kvm leilighet. Ikke har jeg klart å konsentrere meg om å rydde heller. Klær overalt. Plast overalt (jeg har glemt å kjøpe lilla resirkuleringsposer). 40 par sko i haugen i den lille gangen.

Milennial_Buddy

Langt land

Diktet «Nord» av Rolf Jacobsen, med strofer som «Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel», er elsket i nord. Ikke minst treffer sluttstrofen: «Det er langt, dette landet. Det meste er nord». Akkurat det siste ble jeg nylig minnet om, da jeg reiste med bil fra Vesterålen til Trondheim. Som passasjer hadde jeg god tid til å beundre landskapet vi kjørte gjennom. Ei slik reise er ei påminning om hvor langt og mangfoldig dette landet er. Man ser også veldig tydelig at i distriktene i Norge bor det fortsatt folk, i levende lokalsamfunn. Noe man ikke skal lenger enn til Nord-Sverige for å skjønne at ikke er en selvfølge. Fortsatt er de fleste bolighus langs veiene godt vedlikeholdt, selv om mange fjøs og naust står til nedfalls.

siss

Vår i nord

Jeg har akkurat vært på en liten vårtur til Vesterålen. Det er på denne tida av året man best kan se store forskjeller mellom sør og nord når det gjelder vær og klima. Jeg glemmer aldri en reise til Tromsø en vår rett etter at jeg hadde flyttet til Oslo. I sør var det steikende varme, og jeg bar vinterjakka over armen på vei til flyplassen, som da var på Fornebu. Ved ankomst Tromsø snødde det vannrett, og alt sto i et kok av snø og vind. Venninna mi som møtte meg, sto inne og lo seg skakk over ansiktsuttrykkene til ankommende passasjerer.

siss