Akkurat nå

Algorytmikk

Verti-Karl

En av de nyttigste tingene med å lære om hvordan internett fungerer, er å forstå at vi føres gjennom livet av algoritmer. Problemet med å bli bevisst på dette, er at jeg vet at algoritmene vet mer enn bare hva jeg er interessert i. De vet hva jeg er i målgruppa for å bli interessert i. Så nå stoler jeg ikke lenger på mine egne interesser. Når styrer jeg algoritmene, og når styrer de meg? Det er umulig å føle meg sikker på at tankene og interessene er mine egne. Dette er noen av tingene som har gjort meg usikker i det siste:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Innflyt­tarar ut av det blå

Det har flytta inn eit par i leilegheita mi. Faktisk tok det ei stund før eg oppdaga det. Ikkje at det hadde flytta nokon inn, men at det var eit par det var snakk om. Førebels er dei namnlause, men dei to flugene verkar å vere gode vener. Kvar kveld kvilar dei på porselensflisene på det danske kaffibordet mitt. Nærmast som kolibriar fyk dei hit og hit, tullar med kvarandre og pustar ut på ei armlengdes avstand. Menneskearmar, altså.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Klone

Selvsagt vil jeg laste opp bevisstheten min på en harddisk når dette blir mulig. Selvsagt vil alle andre det og. Vi er altfor selvopptatte og redde for å dø til å la være. Fysisk kloning er også interessant, en god måte å sikre at du etterlater deg noe av deg selv, men det er ikke en sikrere garanti mot døden enn det å få barn. Altså ingen garanti overhodet: Verken klonen eller barna er deg. Det er vel heller ikke hjernen din når den lastes opp på en datamaskin. Det er en kopi av hjernen, men like fullt en annen hjerne, som vil eksistere på eget grunnlag.

T. Dohrnii

Fyrstikk

Psjt. Den flammer opp – igjen. Nærmere og nærmere papiret. Men vent! Er det verdt det? Er det verdt at dette går opp i flammer? Prøver igjen. Den flammer opp, psjt. Slokner i vinden.

Fantastic four