Akkurat nå

Algorytmikk

Verti-Karl

En av de nyttigste tingene med å lære om hvordan internett fungerer, er å forstå at vi føres gjennom livet av algoritmer. Problemet med å bli bevisst på dette, er at jeg vet at algoritmene vet mer enn bare hva jeg er interessert i. De vet hva jeg er i målgruppa for å bli interessert i. Så nå stoler jeg ikke lenger på mine egne interesser. Når styrer jeg algoritmene, og når styrer de meg? Det er umulig å føle meg sikker på at tankene og interessene er mine egne. Dette er noen av tingene som har gjort meg usikker i det siste:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Dialog

HELTEN: Jeg skjønner det ikke. Det er jo jeg som er Den Gode, og like fullt virker det ofte som at folk liker deg bedre. SKURKEN: Selvsagt. Jeg har jo alle de kuleste replikkene. Mens du sier det som er moralsk riktig, kan jeg utdype hvordan verden faktisk fungerer. H: Hæ? S: Det er jo ganske opplagt. Hvor ofte hører man sånne som deg komme med filosofiske utlegninger? Siterer du Marx, Nietzsche eller Platon, kanskje? H: Du mener at folk ønsker å bli belært om filosofi? S: Å ja, og politisk teori. Folk tørster etter sannheten.

Astronauten

Riv-jul

Allerede fra august begynner pappa å lete etter små gaver han syns er morsomme. Alle han feirer jul med får minst ti smågaver hver. Favorittbutikkene er Clas Ohlson og Lekia. Gavedrysset spenner fra tilsynelatende praktiske ting, som en gripeklo – til fjollete reisesmykkesker med påskriften «Live like a unicorn», med en tusing stappa inn. Jo eldre jeg blir, desto mer har jeg begynt å ønske meg veldig spesifikke ting, som jeg får god og mye bruk for. Sånn har jeg et mål om å få tøylet klimaskam og klam kjøpekultur. For hvert år hoper reisesmykkeesker og gripetenger seg opp i hyller og skuffer, uten at jeg helt vet hva jeg skal gjøre med dem.

Millennial_riv

Hunde­testen

Vi mennesker – som hunder – har forskjellig behov for stimuli i løpet av en dag. Selv har jeg sittet hundevakt denne jula, for en strihåra dachs. Da ble det tydelig at jeg har behov for store mengder stimuli, der hunden bare hadde behov for litt. Jeg slet henne ut på lange turer, der hun til slutt måtte bruke all sin stahet for å understreke at nok er nok. Resultatet var en hund som nektet å gå lengre enn rundt kirken, og som foretrakk å sove, all den tida jeg hadde frarøvet henne skjønnhetssøvn. Det var cirka da jeg forsto at hvis jeg skal ha hund, må det være en border collie. Atletisk, energisk, årvåken - og uten nok stimuli blir jeg hyperaktiv.

Millennial_collie