Akkurat nå

Algorytmikk

Verti-Karl

En av de nyttigste tingene med å lære om hvordan internett fungerer, er å forstå at vi føres gjennom livet av algoritmer. Problemet med å bli bevisst på dette, er at jeg vet at algoritmene vet mer enn bare hva jeg er interessert i. De vet hva jeg er i målgruppa for å bli interessert i. Så nå stoler jeg ikke lenger på mine egne interesser. Når styrer jeg algoritmene, og når styrer de meg? Det er umulig å føle meg sikker på at tankene og interessene er mine egne. Dette er noen av tingene som har gjort meg usikker i det siste:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Langt land

Diktet «Nord» av Rolf Jacobsen, med strofer som «Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel», er elsket i nord. Ikke minst treffer sluttstrofen: «Det er langt, dette landet. Det meste er nord». Akkurat det siste ble jeg nylig minnet om, da jeg reiste med bil fra Vesterålen til Trondheim. Som passasjer hadde jeg god tid til å beundre landskapet vi kjørte gjennom. Ei slik reise er ei påminning om hvor langt og mangfoldig dette landet er. Man ser også veldig tydelig at i distriktene i Norge bor det fortsatt folk, i levende lokalsamfunn. Noe man ikke skal lenger enn til Nord-Sverige for å skjønne at ikke er en selvfølge. Fortsatt er de fleste bolighus langs veiene godt vedlikeholdt, selv om mange fjøs og naust står til nedfalls.

siss

Vår i nord

Jeg har akkurat vært på en liten vårtur til Vesterålen. Det er på denne tida av året man best kan se store forskjeller mellom sør og nord når det gjelder vær og klima. Jeg glemmer aldri en reise til Tromsø en vår rett etter at jeg hadde flyttet til Oslo. I sør var det steikende varme, og jeg bar vinterjakka over armen på vei til flyplassen, som da var på Fornebu. Ved ankomst Tromsø snødde det vannrett, og alt sto i et kok av snø og vind. Venninna mi som møtte meg, sto inne og lo seg skakk over ansiktsuttrykkene til ankommende passasjerer.

siss

Berlin?

Jeg elsker å reise, og når jeg reiser, elsker jeg å bruke kart. Kartet kjøper jeg helst i god tid før turen, slik at jeg kan studere det nøye og glede meg. Jeg lokaliserer bydeler, severdigheter, elver, hovedgater, sentrum og festlige navn. Og når den store dagen er der og jeg endelig er i byen på ordentlig, ser jeg kartet med helt nye øyne. Det blir levende! Med nerdete iver sammenlikner jeg virkelighet og kart, mens jeg tegner sirkler der jeg har vært og der jeg planlegger å dra. Ja, selv når andre tar på seg reiselederrollen og viser vei, er det trygt og godt å kjenne kartet i lommen og vite at jeg selv, så snart vi bare setter oss ned et sted og tar en liten pause, kan skaffe meg full oversikt over hvor vi har gått nå og hvor vi skal, og tegne nye sirkler med penn. På flyturen hjemover kikker jeg fornøyd på kartet og sirklene, konstaterer at jeg har sett mye, og at det er mye spennende igjen å se til neste gang.

Blümchen