Fem menn går gjennom Oslos gater. De bærer på et banner, en Ikea-bag med ledninger, en pappeske og en stor drøm.
Stemningen er god. De har gledet seg i månedsvis. Svein Ølnes, en blid forsker og fruktbonde fra Sogndal, forteller at flere enn 100 stykker har meldt seg på til kveldens møte.
– Flere enn jeg hadde trodd. Dette er veldig spennende, sier han.
Denne kvelden er det stiftelsesmøte for Bitcoinpolitisk Institutt Norge, og hvis alt går etter planen, skal Ølnes velges til styreleder. Det er første gang norske bitcoinere slår seg sammen og danner en forening, og tidspunktet er langt fra tilfeldig.
– Vi har et kjønnsproblem da, sier Ølnes på vei inn i møtelokalet.
Der åpner han pappeska han har båret på og tar ut en bunke med klistremerker med logoen til BPI – ferske fra trykkeriet. Andreas Harding, en rørlegger, podkaster og isbader som har fått en viss standing i miljøet, setter fram en eske med bitcoin-pins han har fått laget for anledningen. En fyr med fippskjegg har med seg en bunke av boka «The Bitcoin Standard» – som vi blir fortalt er en slags bibel for bevegelsen.
– Bitcoin forandret livet mitt, sier han.
– Før var jeg sosialist. Nå har jeg trua på markedene.
Flere av dem vi møter, forteller om livsendrende opplevelser, både på det politiske og personlige plan.
– Jeg er en av dem som kom inn i dette for å tjene raske penger. Men så forsvant jeg ned i kaninhullet, og det forandret alt. Nå spiser jeg bare rein mat, og jeg har hoppet av forbrukskarusellen, sier Øystein Kolbenstvedt.
Spørsmålet reiser seg umiddelbart: Hva har kryptovaluta å gjøre med rein mat? Vi må bli med ned i kaninhullet. Der skal vi finne økobønder og frafalne Rødt-velgere, Trump-tilhengere og libertarianere – og en mystisk programmerer som muligens er et av klodens rikeste mennesker.
Inn i varmen
Bitcoin er i vinden som aldri før. I løpet av det siste året har den digitale valutaen gått fra å være et undergrunnsfenomen til å bli omfavnet av både finansinstitusjoner og Donald Trump, som i valgkampen erklærte seg som «kryptopresident». Etter at Trump vant valget, har prisen skutt i været, og i dag omsettes én bitcoin for i overkant av en million kroner.
Sosiale medier er fulle av investeringsråd fra kryptofolk, og andelen nordmenn under 40 som har investert i kryptovaluta, har doblet seg siden 2019.
I Norge jobber imidlertid politikerne med å forby utvinning av kryptovaluta. Her kommer Bitcoinpolitisk Institutt inn i bildet.
– Vi vil bidra med pålitelig informasjon om bitcoin i den offentlige debatten. Det er så mange misforståelser, sier Svein Ølnes, den påtroppende styrelederen.
For ham er bitcoin en videreføring av den amerikanske venstresidebevegelsen Occupy Wall Street, som protesterte mot bankenes makt i kjølvannet av finanskrisa. Men folk vi snakker med denne kvelden, sier at bitcoinere stort sett befinner seg langt ute på høyresida. Mange av mennene snakker om at de vil redusere statens makt. Noen sier de vil avskaffe skattesystemet. De sier også ting som «bitcoin er den matematiske formelen for kjærlighet». Og hvis man påpeker at det er noe religiøst over deres forhold til bitcoin, vil de humre og nikke.
Det er ikke lett å bli klok på alt sammen. Ikke er det noe vits å prøve heller, mener MDG-er og samfunnsdebattant Eivind Trædal, som jevnlig havner i verbale slagsmål med bitcoin-entusiaster på sosiale medier.
– All energi som brukes på kryptovaluta, inkludert energien du bruker på å skrive denne artikkelen, er bortkasta, sier han på telefon.
Men er det ikke et poeng å prøve å forstå denne bevegelsen, som akkurat nå sitter og hvisker verdens mektigste mann i øret?
Fra Rødt til Trump
På et kontor på Fornebu utenfor Oslo sitter Torkel Rogstad og følger med på alt av nyheter som har med bitcoin å gjøre. 29-åringen er en av gründerne bak handelsplattformen Bare Bitcoin, og ifølge seg selv «manisk besatt» av bitcoin.
– Det er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg tenker på før jeg sovner. Og jeg snakker hull i hodet på absolutt alle rundt meg, sier han og ler.
– Hvorfor er du så opptatt av bitcoin?
– Grunnleggende sett handler det om at jeg vil redusere statens makt, størrelse og rolle. Og jeg mener bitcoin er det beste verktøyet vi har for å fravriste staten en del makt og plassere den utover hos deg og meg.
Rogstad er en veltalende sitatmaskin, som beveger seg uanstrengt fra det ene temaet til det andre: pengepolitikk, boligpolitikk, skatt, Donald Trump (som han ville stemt på) og Mímir Kristjánsson (som han digger).
For åtte år siden sto Torkel Rogstad på Blindern og delte ut løpesedler for Rødt. Det var omtrent på denne tida han oppdaget bitcoin og investerte noen tusenlapper han hadde tjent som pleieassistent på et sykehjem. Pengene vokste raskt, og Rogstad «fikk dollartegn i øynene». Verdien raste like raskt nedover igjen, men Rogstad var bitt av basillen. I dag befinner han seg til høyre for alle partiene på Stortinget. Hva skjedde?
– Det koker ned til hva jeg synes om markeder. Gjennom bitcoin har jeg blitt veldig opptatt av pengers rolle som informasjonsbærer i et marked. Da dras man fort mot høyre.
Og så var det covid, som Rogstad beskriver som en «radikaliserende periode».
– Jeg så hvordan staten begrenset frihetene våre. Og hvordan den sprøytet vanvittige pengesummer inn i markedet, og hva det gjorde med de nasjonale valutaene. Dette åpnet manges øyne, sier Rogstad.
Foreløpig er det ikke mange steder i Norge du får brukt bitcoin. Rogstad bruker bitcoin når han og kompiser gjør oppgjør seg imellom, og når han kjøper kjøtt hos en bonde i Trøgstad (se undersak).
Vanvittige forventninger
Bitcoin var den første – og er den mest kjente – av det som etter hvert har blitt en lang rekke ulike kryptovalutaer. Den ble lansert i 2009 av en anonym programmerer som opererte under psevdonymet Satoshi Nakamoto. Fortsatt er det ingen som vet hvem det er. Nakamoto skal selv sitte på bitcoin til en verdi av i overkant av en billion norske kroner.
De første årene levde bitcoin i et hjørne av internett befolket av anarkistisk anlagte tech-folk, som var opptatt av personvern. Også kriminelle grupper så vel som menneskerettighetsforkjempere fikk øynene opp for mulighetene som ligger i en valuta uten overvåking og statlig kontroll. Men stadig flere ble interessert i bitcoin som et finansielt spekulasjonsobjekt, og både småsparere og folk som Kjell Inge Røkke har kastet seg på.
Et mylder av nye kryptovalutaer har oppstått, men for dem som kaller seg bitcoinere, er det kun bitcoin som gjelder. Og for mange av dem har denne kryptovalutaen blitt til en slags ideologi.
Når du spør en bitcoiner om hvorfor han – for det er flest menn – har investert i den digitale valutaen, vil han begynne å snakke om inflasjon. Problemet med vanlige penger, slik bitcoinerne ser det, er at det stadig kan trykkes nye. Hver gang noen i Norge tar opp et boliglån, skaper banken ferske millioner, disse pengene finner veien inn i økonomien, og med mer penger i omløp vil prisnivået stige.
På grunn av inflasjonen lønner det seg ikke å ha sparepengene sine på en konto, for da vil de over tid synke i verdi. Bitcoin derimot finnes i en helt begrenset mengde; det kommer aldri til å produseres mer enn 21 millioner bitcoin.
– Pengetrykking er som crack-kokain for staten. Den klarer ikke å la være, sier Torkel Rogstad.
– Inflasjon er voldsomt negativt. Det insentiverer folk til å måke pengene sine inn i bolig- eller aksjemarkedet.
– Men bitcoin er også et spekulasjonsobjekt?
– Ja, det er et spekulativt element i bitcoin. Det er ikke noe vits i å legge skjul på det. Men det spekuleres jo i alle valutaer, samtidig som de brukes som betalingsmiddel. Det som er spesielt med bitcoin, er den absolutte knappheten.
Rogstad peker på at inflasjonen blant annet gjør det vanskelig for unge folk å komme inn på boligmarkedet. Selv har han ikke klart å kjøpe seg en leilighet i Oslo, byen han er født og oppvokst i.
– Jeg synes det er veldig sårt med disse boligprisene.
– Tror du dette er en grunn til at bitcoin er sånn i vinden? En ny generasjon, som vokser opp med økende økonomisk ulikhet og dårligere utsikter til å eie bolig, ser på kryptovaluta som en slags gullbillett?
– Ja. Du kan kalle det finansiell nihilisme. Det er en følelse av håpløshet som jeg tror særlig mange i den yngre generasjonen føler på.
Og akkurat nå er det ytre høyre som tjener på denne følelsen.
Vanvittige forventninger
Da den årlige Bitcoin-konferansen gikk av stabelen i Nashville i juli i fjor, var hovedtaleren ingen ringere enn presidentkandidat Donald Trump. Bare tre år tidligere hadde han kalt kryptovaluta en «svindel», men nå annonserte han at han ville bli kryptobransjens store beskytter, og at den amerikanske staten skulle bygge opp en «strategisk reserve» av bitcoin.
På konferansen kunne ledere i kryptobransjen kjøpe seg plass på en eksklusiv rundebordssamtale med Trump. Pris: 9,6 millioner kroner per sete. Kryptobransjen pøste penger inn i Trumps kampanje og ble den største bransjen blant hans donorer, ifølge organisasjonen Public Citizen.
For Torkel Rogstad har de siste månedene etter at Trump ble valgt, bare vært jobb, jobb og jobb. Handelsplattformen han driver, har fått masse nye brukere, forteller han. Dagen vi besøker ham på kontoret, er dagen Trump skal innsettes som ny president. Seinere på kvelden skal Rogstad møte noen kompiser og se på innsettelsesseremonien sammen.
– Det er masse negativt å si om Trump. Han gjør mye rart. Men jeg ville stemt på ham. Han har lovet mye rundt bitcoin. Det har bygget seg opp helt vanvittige forventninger.
Allerede dagen etter begynte den nye presidenten å innfri kryptobransjens forventninger.
Kryptoregjering
Da Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus, ble det raskt mye oppmerksomhet rundt benådingen av dem som hadde vært med på stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Men det var ikke bare kongresstormerne som ble sluppet ut av fengsel. Det ble også 40 år gamle Ross Ulbricht, som i 2015 ble dømt til to ganger livstid i fengsel for å ha drevet den famøse dark web markedsplassen Silk Road, hvor man kunne kjøpe blant annet narkotika og våpen med bitcoin. Etter at han ble fengslet, ble Ulbricht en kulthelt i bitcoin-miljøet, som mener han fikk en altfor hard straff.
Donald Trump kvittet seg også raskt med sjefen for det amerikanske Finanstilsynet, Gary Gensler, som har karakterisert kryptobransjen som «full av svindel, sjarlataner og bedragere» og som de siste tre årene har ført en lang rekke saker mot bransjen. Nå går jobben i stedet til kryptoentusiasten Paul Atkins, og allerede har Finanstilsynet fått i oppgave å gjennomgå regelverket for kryptovaluta.
Trump har også valgt seg en finansminister, Scott Bessent, som er kryptotilhenger, og en handelsminister, Howard Lutnick, som selv kommer fra bransjen. Det republikanske partiet har de siste årene blitt mer og mer kryptovennlig. I kryptovaluta har tech-milliardærer og tradisjonelle republikanere nemlig funnet hverandre i en dyp gjensidig skepsis til sentralbanken.
Enorm interesse
Jan L. Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, tror den voksende interessen for kryptovaluta er et symptom på at vi lever i urolige tider.
– Det er mye usikkerhet knyttet til krig og ny teknologi, en aldrende befolkning og land som har tatt på seg for mye gjeld, sier han.
– Hvordan er interessen for kryptovaluta akkurat nå?
– Enorm, særlig blant unge menn, som bruker det som alternativ sparing.
I 2023 eide 250.000 nordmenn under 40 år kryptovaluta, ifølge en undersøkelse utarbeidet av EY og K33 Research. Det var en dobling fra 2019.
Andreassen har fått æren av å bli en slags figur i bitcoinmiljøet, og det er ikke fordi han heier på det de driver med. Tvert imot: Da han i 2021 ble spurt av E24 om hva han tenker om bitcoin, svarte Andreassen at man like gjerne kan kjøpe mummikopper. Bitcoinmiljøet svarte med å lage en liten kolleksjon kopper med bilde av Andreassen på, og i de følgende årene har kunstneren bak disse laget flere koppekolleksjoner, nå sist i forbindelse med stiftelsesmøtet til Bitcoinpolitisk Institutt.
Andreassen står fast ved at kryptovaluta ikke har noe for seg.
– Jeg ser ikke på kryptovaluta som et finansielt instrument. Det er fordi handelen ikke er regulert. Kryptouniverset er farlig i så måte, sier han.
Det er flust av historier om folk som har blitt svindlet av falske kryptoplattformer eller blitt frarøvet pengene sine av hackere.
– Hvis du taper penger i transaksjoner med lyssky typer, er det veldig vanskelig å få gjort noe med det eller få noen erstatning, sier Andreassen.
Strømsluk
Også investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, er skeptisk.
– Bitcoin kan ikke brukes til noe som helst positivt. Noen argumenterer med at det er et effektivt betalingsmiddel, men kapasiteten er for dårlig, og det er dyrt å overføre. Noen sier det er et digitalt gull, som egner seg til sparing, men det er risikabelt. Hvis du blir svindlet, kommer ikke politiet til å prøve å hjelpe deg en gang, sier han.
Og så er det energiforbruket. Bitcoin utvinnes ved at datamaskiner verden over konkurrerer om å løse mattestykker, og omtrent hvert tiende minutt kåres det en «vinner» som får et bestemt antall bitcoin. Denne prosessen skal foregå fram til året 2140, når det vil være utvunnet 21 millioner bitcoin. Utvinningen er svært strømkrevende, og dette er bakgrunnen for at alle partiene på Stortinget, med unntak av Venstre, i fjor stemte for et forbud mot kryptoutvinning i Norge.
Ifølge Bitcoin Energy Consumption Index bruker bitcoinutvinning årlig strøm tilsvarende hele forbruket til Polen og har et karbonavtrykk tilsvarende Qatar. Når prisen på bitcoin øker, kaster flere folk seg på utvinningen, og utslippene øker.
– Strømforbruket er helt enormt. Hvis prisen på bitcoin tidobles i årene framover, vil også strømforbruket tidobles. Da vil omtrent hele verden sitte der og kjøre pc-er som utvinner bitcoin, sier Næss.
«Bitcoin er det første jeg tenker på når jeg står opp om morgenen, og det siste jeg tenker på før jeg sovner»
— Torkel Rogstad, driver handelsplattformen Bare Bitcoin
– Bitcoinerne argumenterer for at bitcoinutvinning bare er lønnsomt når strømprisen er lav, så utvinningen vil bare foregå steder hvor det er kraftoverskudd eller på tider av døgnet hvor det brukes lite strøm?
– Det er tøys. Maskinene er svært dyre. Det ville vært dårlig økonomi å kjøpe maskinene og bare bruke dem når strømmen er billig, sier Næss.
Finansrevolusjon
Det er ikke mer enn tre år siden det omtrent så ut som om kryptovalutaens tid var over. I 2022 gikk verdens tredje største kryptobørs, FTX, konkurs etter avsløringer av bedrageri. I kjølvannet fulgte et skred av konkurser i samme bransje, og prisen på bitcoin og andre kryptovalutaer raste nedover. Småsparere som solgte seg ut, tapte store verdier, bransjen tapte omdømme, og mange spådde nå kryptovalutaenes død.
De siste årene har bitcoin likevel igjen steget jevnt og trutt i popularitet og verdi, og i fjor ble bransjen ikke bare omfavnet av Donald Trump, men også sluppet inn i varmen hos den tradisjonelle finansnæringen. Store finansinstitusjoner begynte å kjøpe bitcoin og lage fond som spekulerer i utviklingen i bitcoinprisen, såkalte ETF-er. De som investerer i et slikt fond tjener penger på bitcoins prisøkning – eller taper på en prisnedgang – uten selv å eie bitcoin.
I bitcoinmiljøet blir imidlertid ikke omfavnelsen fra finansbransjen ansett som et udelt gode. Bevegelsen er gjennomsyret av motstand mot finansnæringen. Mange av dem vi snakker med, er opptatt av finanskrisa, og hvordan bankene slapp unna og ble reddet av skattebetalerne.
Torkel Rogstad, gründeren bak Bare Bitcoin, forteller at han var «betatt» av Occupy Wall Street, men også fryktelig skuffet når protestbevegelsen ikke klarte å få til noe, og finansbransjen bare fortsatte å vokse. For ham ble bitcoin en annen måte å protestere på.
– Occupy Wall Street ropte høyt og prøvde å ta demokratiske virkemidler i bruk, men de fikk ikke til noe som helst. Styrken til bitcoin er at du ikke er avhengig av å følge demokratiske spilleregler. Det er ikke sånn at jeg må overbevise deg om at bitcoin er en god idé.
– Det må du jo på en måte. For hvis ikke nok folk er interessert i å kjøpe bitcoin, vil prisen rase.
«Bitcoins rolle er å innføre et rettferdig pengesystem for alle mennesker på denne planeten»
— Andreas Harding, rørlegger og podkastvert
– Ja, men jeg trenger ikke flertall på Stortinget. Og det er utfordringen med demokratiet, at du må overbevise halvparten av befolkningen. Det er litt deilig med bitcoin. Du kan bare selge de dumme norske kronene dine, som bare går i dass uansett, og kjøpe bitcoin, og du har delvis lyktes med din lille protestaksjon.
– Du er ikke redd for at bitcoin bare går i dass da?
– Nei. Jeg har vært med på at alle mine verdier i bitcoin har falt med 85 prosent, og det var ubehagelig, men jeg lært meg å leve veldig greit med de svingningene. Jeg skal ikke sitte her og påstå at jeg har fasiten. Hadde jeg hatt det, hadde jeg eid et fjell i Alpene og reist verden rundt. Hva som skjer i morgen, er helt bingo, men jeg har en teori da. Og så får vi se om teorien slår til.
Skeivfordeling
Mange av bitcoinerne snakker om bitcoin som en måte å flykte fra «systemet», en form for selvberging.
– Det gir mennesker muligheter til å tre ut av et kredittbasert pengesystem som utelukkende baserer seg på gjeld, sier Andreas Harding, som vi møter på stiftelsesmøtet til Bitcoinpolitisk institutt Norge.
Han er rørlegger og lager bitcoin-podkasten «Enogtyve tanker». Også han har tidligere stemt på Rødt og heiet på Occupy Wall Street. I dag er han en ensaksvelger, som kun stemmer på det partiet med mest bitcoinvennlig politikk.
Harding er opptatt av økonomisk ulikhet og forteller at hans vei inn i bitcoin begynte med en undring over hvorfor han tjente 230 kroner i timen som rørlegger, mens en av hans rike kunder tjente tre millioner kroner i timen.
– Det virker som en del bitcoinere er opptatt av noen av de samme spørsmålene som folk på venstresida, men ender opp med helt andre svar?
«All energi som brukes på kryptovaluta, inkludert energien du bruker på å skrive denne artikkelen, er bortkasta»
— Eivind Trædal, MDG-politiker og forfatter
– Ja, det handler nok om det kollektivistiske ved venstresida. Den typiske bitcoiner er mer opptatt av individet og å klare seg selv.
Bitcoin har en tendens til å gjøre folk mer ansvarlige, mener Harding. Og her er vi tilbake til sammenhengen mellom bitcoin og rein mat.
– Å holde bitcoin medfører et veldig ansvar. Det kan ha en høy kostnad hvis du roter det til. Ansvarlighet har jo en tendens til å forplante seg til andre deler av livet, at man tar mer ansvar for sin egen helse for eksempel.
Harding forteller at bitcoin for ham handler om alt annet enn å bli rik og kjøre Ferrari.
– Bitcoin er verdens største grasrotbevegelse akkurat nå og driver en omfordeling av verdier. Når jeg holder bitcoin, er jeg med på å øke verdien til andre som holder bitcoin, fattig eller rik.
– Hvordan skal bitcoin løse det problemet med at noen tjener tre millioner i timen og andre tjener 230 kroner?
– Bitcoins rolle er å innføre et rettferdig pengesystem for alle mennesker på denne planeten. Bitcoin er helt desentralisert og er en idé med et sett regler som gagner alle som ønsker å delta i det økosystemet.
– Men de som har mye penger, kan kjøpe mye bitcoin, så det endrer jo egentlig ingenting.
– Ja, det er riktig. Og det er fordi vi har en total skeivfordeling i det eksisterende pengesystemet, som videreføres nå i en overgangsfase. Det som er interessant, er at land med skakkjørte økonomier omfavner bitcoin raskere enn land som har velfungerende betalingssystemer. I praksis vokser bitcoin fram av nødvendighet, sier Harding.
En ny rekrutt
Når Bitcoinpolitisk Institutt skal stiftes, er Klassekampen henvist til å sitte i baren utenfor møtelokalet. Møtet holdes på samme sted som ble brukt da norske bitcoinere arrangerte sin første samling i 2014. I invitasjonen den gang sto det opplyst at man dessverre ikke kunne betale i baren med bitcoin, men at den muligheten kommer snart. I dag, ti år seinere, er det fortsatt ikke mulig å betale med bitcoin her, forteller bartenderen.
I pausen stiller bitcoinerne seg i kø for å kjøpe øl, og noen av dem slår av en prat med bartenderen. Én foreslår at han kjøper seg litt bitcoin.
– Du kan begynne med å selge noe du ikke trenger på Finn og investere de pengene.
Bartenderen forteller at han allerede har fått et eksemplar av boka «The Bitcoin Standard».
– Den skal jeg lese, sier han høflig.
Neste kunde jekker opp misjoneringen et hakk og foreslår at bartenderen begynner å utvinne sin egen bitcoin.
– Du kan kjøpe en miner på Finn for 500 kroner, og så plugger du den i veggen hjemme.
– Det høres ut som det er for godt til være sant. Du bare plugger den inn og så lager den penger?
Bitcoinerne forsvinner inn på møtet igjen, og bartenderen blir tankefull. Han setter seg ned med telefonen sin. Etter noen minutter snur han seg mot Klassekampen og forteller at han har funnet noen minere:
– Jeg må jo prøve. Det er bedre enn å stå her og servere øl, sier han og flirer.
