I Klassekampen 1. februar fremmer MDGs Rasmus Hansson noen uvanlig sleivete og usaklige påstander mot Rødt. Han hevder at vi som er med i Rødt lyver når vi sier nei til fornybardirektivet av naturhensyn. Det er dypt uredelig.
Hensikten med fornybardirektivet er å bygge ut mer fornybar kraft. På MDGs facebookside presenteres dette som solkraft på tak. Utbygging av solkraft, vindkraft og vannkraft i naturen nevnes ikke.
De siste fem årene har kraftutbygging stått for 55–60 prosent av nedbygging av inngrepsfri natur i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) viste i en rapport fra 2020 at over 90 prosent av vindkraftutbyggingen i Norge har vært i konflikt med viktige naturverdier.
Rødts helt konkrete bekymring knyttet til det fornybardirektivet Ap nå presser igjennom i regjering, er kravet om tidsfrist for konsesjonsbehandling. Denne behandlingen skal ikke ta mer enn to år med det nye direktivet.
Dette er alvorlig for naturen. Med store naturverdier kan det både være behov for ekstra utredninger og undersøkelser over tid. Naturen endrer seg i løpet av et år. Målinger gjort i mai kan gi helt andre resultater enn målinger gjort i desember.
«Hansson velger en patos som ikke ligner grisen»
La meg ta to konkrete eksempler: I disse dager vil Statnett bygge nye 420-kV-linjer tvers igjennom naturen i Nordhordland. Flere av de berørte kommunene peker på en trasé Statnett ikke har valgt, men som skal være mer naturvennlig. Dermed kan saksbehandlingen ta tid. Et annet eksempel er effektoppgraderingen av Røldal-Suldal kraftanlegg. Lyse vil kjøre mer effekt for å tjene på kraftspekulasjon, mens statsforvalteren helt korrekt peker på at dette vil utgjøre en trussel for villreinen. Nå har Norges vassdrag- og energidirektorat bedt om en tilleggsutredning: Saksbehandlingen krever tid.
Vi i Rødt har helt reelle bekymringer for naturen knyttet til EUs tidsfristpolitikk. Hvis derimot målet er å bygge mer kraft, av klimahensyn (om jeg forstår MDG riktig), så er direktivet neppe like kontroversielt. Det er en ærlig sak at MDG prioriterer EUs ønske om å bygge mer kraft over natur. Rødt mener vi ikke kan velge klimaløsninger som forsterker naturkrisen. De to krisene må løses sammen, selv om det kan være vanskelig.
Rødt mener også at noen av «klimatiltakene» i fornybardirektivet simpelthen er bullshit. Det gjelder formaliseringen av ordningen med såkalte opprinnelsesgarantier. Slike finansielle avtaler gjør at europeiske selskaper som baserer seg på for eksempel kullkraft, kan grønnvaske seg med opprinnelsesgarantier fra Norge. Det er dårlig nytt for den industrien som faktisk baserer seg på den norske vannkraften, og som får en ekstra kostnad hvis den skal kjøpe seg slike finansielle bevis.
Ingen av disse konkrete problemene med fornybardirektivet bryr Hansson seg om. I stedet argumenterer han med skyld gjennom assosiasjon: Fordi Sp og Frp er mot det samme direktivet, kan ikke Rødt være det («Rødt i front sammen med det stokk konservative Senterpartiet og det opportunistiske populistpartiet Fremskrittspartiet»). Dette er en fordummende tilnærming til politikk. Jeg setter ikke MDG i bås med Frp i ett og alt bare fordi begge partiene er for EØS-avtalen – som Rødt er mot. Både Rødt, MDG og Frp er dessuten mot elektrifisering av sokkelen, uten at dette devaluerer resten av politikken til de respektive partiene.
Slik kunne jeg fortsatt. Hansson velger en patos som ikke ligner grisen for å sverte Rødts naturpolitikk. Det er bare å ønske god bedring!
