Med den nylige vedtatte Naturmeldingen har kraftbransjen fått et ess i ermet i spørsmål om kraftutbygging og naturvern. Det mener Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt og medlem av energi- og miljøkomiteen.
Ifølge Naturmeldingen skal formål som fornybar kraftproduksjon og samfunnskritisk digital infrastruktur veie tungt når politikere bestemmer hva areal skal brukes til.
Marhaug er redd vindkraft- og datasenterutbygging vil anses som viktigere enn naturvern.
– Meldingen vedtar et prinsipp som gir en blankofullmakt til kraftutbygging. Med det kommer ikke Norge ikke til å nå målene i Naturavtalen, sier hun med henvisning til FNs naturavtale som Norge er del av.
Kraft bygger ned natur
Kraftutbygging, særlig av vind-, vannkraft og kraftledninger, står for mellom 55–60 prosent av all naturnedbygging de siste fem årene, ifølge Miljødirektoratet. Marhaug frykter kraftbransjen nå vil presse igjennom utbyggingsprosjekter ved å argumentere for samfunnsnytten.
– Dette kan få dramatiske konsekvenser for hvordan man politikere og byråkrater manøvrerer ulike utbyggingsprosjekter, sier Marhaug.
Meldingen definerer ikke klart hva som er samfunnskritisk infrastruktur. Med det risikerer man at også utbygging av kommersielle datasentre trumfer naturvern, frykter Marhaug.
– Jeg har møtt Green Mountain, som har Tiktok-datasenteret på Hamar. De mener i fullt alvor at dette er «samfunnskritisk».
Miljøministeren svarer
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er ikke enig i Marhaugs tolkning. Han tror prinsippet som er vedtatt, blir en nyttig rettesnor for lokalpolitikere. I en e-post skriver han at departementet «oppfordrer kommunene til å sette seg mål om å redusere nedbyggingen. Skal de klare det må de prioritere strengere enn før, samtidig som vi må ha tilstrekkelig arealer til noen prioriterte formål. Det vet jeg lokalpolitikerne også er opptatt av.»
På spørsmål om han er bekymret for at prinsippet som er vedtatt, kan svekke naturens stilling når arealforvaltning vurderes, svarer han avkreftende.
«Nei. Vi må og skal bygge ned mindre natur framover (...) Samtidig kommer vi til å måtte bygge ned noen arealer, og da trenger vi prinsipper for hvilke formål som skal prioriteres. Vi legger ikke opp til at de prioriterte utbyggingsformålene skal veie tyngre enn natur, men at de skal veie tyngre enn andre utbyggingsformål.»
Det argumentet kjøper ikke Marhaug.
«Meldingen gir blankofullmakt til store naturinngrep.»
— Sofie Marhaug, Rødt
– Jeg er overbevist om at det nye prinsippet vil bygge ned de eksisterende skrankene forvaltningen allerede har. For naturen spiller det ingen rolle om den bygges ned av en vei til en vindturbin eller et hyttefelt. Begge deler er ødeleggende, sier hun.
Rødgrønn kritikk
Da meldingen ble presentert i fjor høst, signaliserte regjeringen at de ville forsterke innsatsen for naturen og lage en mer helhetlig naturpolitikk.
Kritikken har imidlertid haglet fra både fra venstresida og miljøbevegelsen. De rødgrønne partiene har pekt på det de mener er lite bærekraftig arealforvaltning, samt manglende finansiering til sentrale miljømyndigheter. Helt inntil det siste prøvde Rødt, SV, MDG å få vedtatt endringer i meldingen, uten hell.
Vassdragsvern fjernet
Denne uka har de rødgrønne partiene og miljøbevegelsen igjen kvesset knivene. Et flertall i energi- og miljøkomiteen på Stortinget (Ap, Sp, Høyre, KrF og Frp) har nemlig innstilt på å åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MWh i vernede vassdrag.
Truls Gulowsen i Naturvernforbundet har uttalt at vedtaket må trekkes tilbake. SVs Lars Haltbrekken sier til Adresseavisen at vedtaket det mest alvorlige angrepet på naturvernet på lang tid.
Sofie Marhaug mener sammenhengen mellom fjerningen av vassdragsvernet og prinsippet i Naturmeldingen er åpenbar.
– Det er ekstremt dramatisk, og vi ser at formuleringen om «samfunnsnytte» blir brukt. I kombinasjon med forvaltningsprinsippet vil utbyggere kunne argumentere for angrep på vernede vassdrag. Det skremmer meg.
