Livealbum

Anmeldelse

Eirik Blegeberg

Loudon Wainwright III

Loudon Live in London

The Last Music Company

Avslutningen på en livetrilogi og oppfølgeren til «Career Moves» (1993) fra New York og «So Damn Happy» (2003) fra L. A.? Dette opptaket fra Nell’s i Kensington i fjor kan høres slik mens det avslører dybden i katalogen til en av folk-musikkens fremste, samtidig som det blir klart at klodens tredje Loudon Wainwright kan fortelle fra en scene, både i hver enkelt sang, når han kontekstualiserer og når han babler i vei. «Rufus Is a Tit Man» over i låt med Rufus som gjest over i «I Knew Your Mother»? Smart. «White Winos» over i Tom Lehrers «Oedious Rex»? Smartere. Han i salen som ler seg skakk av «I Remember Sex»? Det er hva liveplater er til for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Bassmys­te­riet

I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.

Konsert

Forandring fryder

For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.

Konsert

For format

Daniel Lopatin inntok museet og museet inntok ham.