Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVerna vassdrag

Skal vi virkelig annullere konseptet verna vassdrag?

VERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia CommonsVERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia Commons

Helt plutselig, uten noen form for offentlig debatt eller utredning, ligger det an til at Stortinget kan vedta å kansellere hele vassdragsvernet. Et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk tirsdag inn for fullstendig fjerning av forbudet mot nye vannkraftverk i verna vassdrag, helt uten forbehold, og så vidt vi kan se uten demokratisk forankring. Det er ubegripelig og historieløst.

Tidligere har diskusjonen dreid seg om å utvide muligheten for å kunne bygge vannkraftverk i noen verna vassdrag, på bestemte vilkår, for å forhindre flomskader. Miljøbevegelsen har også vært skeptiske til det.

Men nå har vi plutselig fått en innstilling i miljøkomiteen der det åpnes for full kraftutbygging i verna vassdrag. Det betyr i praksis å annullere hele konseptet verna vassdrag.

Argumentet om flomforebygging er lagt på hylla – nå åpnes det for rå utnyttelse av kraftpotensialet i indrefileten av norsk vassdragsnatur. I det svært radikale forslaget fra Frp, som plutselig også representantene fra H, Sp, KrF og Ap i komiteen har stilt seg bak, står det nå at «det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable.» Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning.

«Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå»

Om dette blir vedtatt, vil verna vassdrag bli vurdert likt med alle andre vassdrag. Vernet blir uten innhold, til tross for årevis med kamper, utredninger og prosesser. Et så radikalt angrep mot det historiske vassdragsvernet er også fullstendig uten støtte i både Høyres, Senterpartiets og Arbeiderpartiets vedtatte programmer, og har heller ikke støtte i noen av de foreslåtte partiprogrammene.

Om dette blir vedtatt, vil alle våre verdifulle vassdrag nok en gang ligge åpne for bit-for-bit-nedbygging, som Gerhardsen advarte mot allerede i 1963: «Så lenge kampen står mellom det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter, og så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»

Dette var kloke ord, som er like relevante nå. Gerhardsens innsikt i både samfunnsdynamikken og verneverdiene i vassdragsnaturen førte til Samla plan for utbygging og etter hvert fire verneplaner for vassdrag, som til sammen balanserte hensynene mellom utbygging og vern. Som mange husker, annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2001 at de store vassdragsutbyggingenes tid var over, og siden da har denne samfunnskontrakten blitt respektert av de fleste: Mer enn 1800 kraftverk er bygget ut, med til dels store miljøkonsekvenser. Faktisk er to tredjedeler av de store norske vassdragene regulert, og hele syv av de ti høyeste fossene i Norge er lagt i rør. På den annen side er til slutt 390 vassdrag vernet, og terskelen for inngrep i disse gjenværende juvelene skulle være svært høy. Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå.

Å fjerne konseptet verna vassdrag er som å fjerne konseptet nasjonalparker. Med et pennestrøk. I behandlingen av en stortingsmelding som egentlig handler om noe helt annet, nemlig om hvordan samfunnet skal ruste seg mot flom og skredskader. Hvordan kan ansvarlige stortingspolitikere være med på noe sånt? Vil Ap, Sp, H, KrF og Frp virkelig gå løs på indrefileten av norsk natur? Rive opp historiske kompromisser med makt? I en tid naturkrisa rykker nærmere på alle fronter?

Vi tror ikke politikerne bak dette forslaget har innsett hva dette vedtaket betyr, og oppfordrer alle ansvarlige partier til å snu i tide, innen stortingsbehandlingen tirsdag 11. februar. Forslaget om å kansellere vassdragsvernet er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Chemring nobel

Akutt behov – i 2032?

Forsvarsdepartementet har et «akutt og tidskritisk» behov for å tvinge gjennom Chemring Nobel-utbyggingen på Hurum gjennom statlig reguleringsplan. Regjeringen bruker den akutte sikkerhetssituasjonen i Europa og Natos behov for å fylle opp våpenlagrene som påskudd. Det er et ubestridelig faktum at krigen i Ukraina presser den vestlige kapasiteten. Men hvor tidskritisk er egentlig en utbygging som sannsynligvis vil stå ferdig i 2032? Det bør nevnes at 2032 er et optimistisk anslag, som forutsetter at planleggingen ikke møter det notoriske byråkratiet. Statlige «hasteprosjekter» ender ofte med vesentlige forsinkelser, som ved gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, som utløste en langvarig og byråkratisk planprosess. I planinitiativet fra Asker kommune fremkommer det at Chemring Nobel eksporterer over 95 prosent av sin produksjon av høyeksplosiver til Europa og Nord-Amerika. Dette handler med andre ord i stor grad om privat, kommersiell vekst og eksport, pakket inn i statlig retorikk. Mens Chemring Nobel opplever en opptur, sitter lokalsamfunnet igjen med konsekvensene.

Eldreomsorg

Hjemme­bo­ende eldre har mindre kontroll

Vi blir flere eldre, de eldre skal bo hjemme lenger og det er få sykehjemsplasser. Ifølge politikerne skal eldre motta tjenester i hjemmet for å ha mest mulig kontroll over hverdagen. Forskning viser derimot at eldre som mottar hjemmetjenester har betydelig mindre kontroll over hverdagen enn de som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig. I den første store norske studien av kontroll over hverdagen, fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik, har vi intervjuet 414 eldre brukere i tre kommuner på Østlandet. Vi har også hatt samtaler med pårørende og ansatte og gjort observasjoner. Resultatene viser at en tredjedel av eldre som mottar hjemmetjenester opplever lite eller ingen kontroll over hverdagen. Og at hjemmetjenestemottakere har betydelig dårligere kontroll over hverdagen enn de som bor i omsorgsbolig og på sykehjem, selv om de er yngre, har bedre fysisk og kognitiv fungering og mer kontakt med familie og venner Årsaken er sammensatt. Bakgrunnen ligger i at hverdagen deres har endret seg: De har gått fra å klare ting selv til å være avhengig av hjelp.

Drosjenæringen

Full gass uten styring

Statssekretær Jakob Vorren skriver i Klassekampen 16. juni at regjeringen gir «full gass» i drosjenæringen. Full gass hjelper lite når styringen mangler. Ap lovet før stortingsvalget i 2021 å rydde opp i drosjenæringen innen hundre dager. Over 1700 dager senere har regjeringen fortsatt ikke iverksatt det viktigste kontrollsporet for hvit økonomi og seriøs drosjenæring. Vorren trenger ingen ny utredning for å vite hva Stortinget vedtok i juni i fjor: Bestilling og betaling for bestilt drosjetransport skal registreres automatisk i «kontrollutrustningen», og denne skal ha fast tilknytning til bilen. I dag betyr det i praksis taksameteret, fordi det ikke finnes noe godkjent alternativ.