Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVerna vassdrag

Skal vi virkelig annullere konseptet verna vassdrag?

VERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia CommonsVERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia Commons

Helt plutselig, uten noen form for offentlig debatt eller utredning, ligger det an til at Stortinget kan vedta å kansellere hele vassdragsvernet. Et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk tirsdag inn for fullstendig fjerning av forbudet mot nye vannkraftverk i verna vassdrag, helt uten forbehold, og så vidt vi kan se uten demokratisk forankring. Det er ubegripelig og historieløst.

Tidligere har diskusjonen dreid seg om å utvide muligheten for å kunne bygge vannkraftverk i noen verna vassdrag, på bestemte vilkår, for å forhindre flomskader. Miljøbevegelsen har også vært skeptiske til det.

Men nå har vi plutselig fått en innstilling i miljøkomiteen der det åpnes for full kraftutbygging i verna vassdrag. Det betyr i praksis å annullere hele konseptet verna vassdrag.

Argumentet om flomforebygging er lagt på hylla – nå åpnes det for rå utnyttelse av kraftpotensialet i indrefileten av norsk vassdragsnatur. I det svært radikale forslaget fra Frp, som plutselig også representantene fra H, Sp, KrF og Ap i komiteen har stilt seg bak, står det nå at «det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable.» Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning.

«Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå»

Om dette blir vedtatt, vil verna vassdrag bli vurdert likt med alle andre vassdrag. Vernet blir uten innhold, til tross for årevis med kamper, utredninger og prosesser. Et så radikalt angrep mot det historiske vassdragsvernet er også fullstendig uten støtte i både Høyres, Senterpartiets og Arbeiderpartiets vedtatte programmer, og har heller ikke støtte i noen av de foreslåtte partiprogrammene.

Om dette blir vedtatt, vil alle våre verdifulle vassdrag nok en gang ligge åpne for bit-for-bit-nedbygging, som Gerhardsen advarte mot allerede i 1963: «Så lenge kampen står mellom det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter, og så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»

Dette var kloke ord, som er like relevante nå. Gerhardsens innsikt i både samfunnsdynamikken og verneverdiene i vassdragsnaturen førte til Samla plan for utbygging og etter hvert fire verneplaner for vassdrag, som til sammen balanserte hensynene mellom utbygging og vern. Som mange husker, annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2001 at de store vassdragsutbyggingenes tid var over, og siden da har denne samfunnskontrakten blitt respektert av de fleste: Mer enn 1800 kraftverk er bygget ut, med til dels store miljøkonsekvenser. Faktisk er to tredjedeler av de store norske vassdragene regulert, og hele syv av de ti høyeste fossene i Norge er lagt i rør. På den annen side er til slutt 390 vassdrag vernet, og terskelen for inngrep i disse gjenværende juvelene skulle være svært høy. Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå.

Å fjerne konseptet verna vassdrag er som å fjerne konseptet nasjonalparker. Med et pennestrøk. I behandlingen av en stortingsmelding som egentlig handler om noe helt annet, nemlig om hvordan samfunnet skal ruste seg mot flom og skredskader. Hvordan kan ansvarlige stortingspolitikere være med på noe sånt? Vil Ap, Sp, H, KrF og Frp virkelig gå løs på indrefileten av norsk natur? Rive opp historiske kompromisser med makt? I en tid naturkrisa rykker nærmere på alle fronter?

Vi tror ikke politikerne bak dette forslaget har innsett hva dette vedtaket betyr, og oppfordrer alle ansvarlige partier til å snu i tide, innen stortingsbehandlingen tirsdag 11. februar. Forslaget om å kansellere vassdragsvernet er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kunst og kultur

Er kunsten virkelig viktig?

Æ og han pappa har kjørt fire tima med snøscooter for å komme hit.» Skuespilleren som fikk høre disse ordene, jobber i Skuespiller- og Danseralliansen, SKUDA. Det visste ikke gutten noe om. SKUDA hjelper frilansere med å bygge bærekraftige karrierer. Hvis skuespilleren ikke hadde jobbet der, kan det godt hende at den vesle gutten ikke tatt turen med faren sin. For å se teater i Vadsø. Da hadde kanskje heller ikke klassen til den seksåringen som kom til Norge tre år gammel, fra et land i krig, noen gang fått høre stemmen hans. Han hadde fram til da ikke sagt et ord. De hadde ikke fått oppleve at det var han som rakk opp hånda da skuespilleren spurte om noen kunne hjelpe henne med noen replikker. Lærere og medelever så engstelig på hverandre, men så fikk de høre ham gjenta replikkene han fikk av skuespilleren, med en klar og tydelig stemme. Fra da av brukte han stemmen sin, han ble en viktig, liten person i klassen og fikk mange venner. Teater ga ham denne muligheten.

Høyre

Hammer og sigd

I en kommentar i Klassekampen 1. november hevder Bjørgulv Braanen at en av grunnene til at Ine Eriksen Søreide nølte med å stille som lederkandidat, er hennes arbeiderklassebakgrunn. Ifølge Braanen har ikke Eriksen Søreide fått «de store hagers selvtillit inn med morsmelka», slik som hennes – inntil nylig – potensielle utfordrere Nikolai Astrup og Peter Frølich. Braanens klasseanalyse bygger på ideen om at ressurssterke mennesker – født inn i flotte familier med store hager – opptrer i offentligheten med en selvfølgelighet som kun er dem forunt. De tviler ikke på om de er verdt å lytte til, i motsetning til oss andre dødelige. Analysen treffer ofte, men her kommer den til kort. For nå er fasiten klar: Ine Eriksen Søreide ønsker å bli Høyres neste leder. Vi kan fortsatt spekulere i hvorfor beslutningen satt langt inne.

Abort

Venstre­side på autopilot

Deler av venstresiden har et helt egen nivå av intellektuell latskap i møte med konservative kristne standpunkter. I stedet for å forsøke å lytte og forstå, henter man frem de mest endimensjonale klisjeene om kalde mennesker som er mest opptatt av å fordømme andre og «vifte med sin moralske pekefinger». Torsdagens utgave av Klassekampen inneholder to gode eksempler på dette. I en ellers god omtale av filmen «Unge mødre» klarer journalist Guri Kulås å hevde at Dardenne-brødrenes pro life-verdier i denne (og andre) filmer er noe helt annet enn den kristne holdningen til abort, fordi «prinsippfaste» antiabort-politikere er «ignorante om kva valet inneber for de unge mødrene og kva det krev av samfunnet rundt dei». Ja vel? Det er typisk KrF-politikere å bare være opptatt av å begrense kvinnens valg og ikke av å legge til rette for et barne- og familievennlig samfunn? Det er en frisk og fordomsfull fordømmelse av en hel gruppe mennesker, pent plassert i en filmanmeldelse. Det andre eksempelet er Rania al-Nahis kronikk om troens forpliktelse. Her sier hun at kristenkonservatives holdning til livets verdi er inkonsekvent fordi de angivelig lukker øynene for lidelsene i Gaza. La oss legge til side diskusjonen om hvorvidt åpne øyne for barns lidelse krever et bestemt syn på den politiske dimensjonen av en konflikt.