Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVerna vassdrag

Skal vi virkelig annullere konseptet verna vassdrag?

VERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia CommonsVERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia Commons

Helt plutselig, uten noen form for offentlig debatt eller utredning, ligger det an til at Stortinget kan vedta å kansellere hele vassdragsvernet. Et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk tirsdag inn for fullstendig fjerning av forbudet mot nye vannkraftverk i verna vassdrag, helt uten forbehold, og så vidt vi kan se uten demokratisk forankring. Det er ubegripelig og historieløst.

Tidligere har diskusjonen dreid seg om å utvide muligheten for å kunne bygge vannkraftverk i noen verna vassdrag, på bestemte vilkår, for å forhindre flomskader. Miljøbevegelsen har også vært skeptiske til det.

Men nå har vi plutselig fått en innstilling i miljøkomiteen der det åpnes for full kraftutbygging i verna vassdrag. Det betyr i praksis å annullere hele konseptet verna vassdrag.

Argumentet om flomforebygging er lagt på hylla – nå åpnes det for rå utnyttelse av kraftpotensialet i indrefileten av norsk vassdragsnatur. I det svært radikale forslaget fra Frp, som plutselig også representantene fra H, Sp, KrF og Ap i komiteen har stilt seg bak, står det nå at «det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable.» Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning.

«Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå»

Om dette blir vedtatt, vil verna vassdrag bli vurdert likt med alle andre vassdrag. Vernet blir uten innhold, til tross for årevis med kamper, utredninger og prosesser. Et så radikalt angrep mot det historiske vassdragsvernet er også fullstendig uten støtte i både Høyres, Senterpartiets og Arbeiderpartiets vedtatte programmer, og har heller ikke støtte i noen av de foreslåtte partiprogrammene.

Om dette blir vedtatt, vil alle våre verdifulle vassdrag nok en gang ligge åpne for bit-for-bit-nedbygging, som Gerhardsen advarte mot allerede i 1963: «Så lenge kampen står mellom det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter, og så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»

Dette var kloke ord, som er like relevante nå. Gerhardsens innsikt i både samfunnsdynamikken og verneverdiene i vassdragsnaturen førte til Samla plan for utbygging og etter hvert fire verneplaner for vassdrag, som til sammen balanserte hensynene mellom utbygging og vern. Som mange husker, annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2001 at de store vassdragsutbyggingenes tid var over, og siden da har denne samfunnskontrakten blitt respektert av de fleste: Mer enn 1800 kraftverk er bygget ut, med til dels store miljøkonsekvenser. Faktisk er to tredjedeler av de store norske vassdragene regulert, og hele syv av de ti høyeste fossene i Norge er lagt i rør. På den annen side er til slutt 390 vassdrag vernet, og terskelen for inngrep i disse gjenværende juvelene skulle være svært høy. Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå.

Å fjerne konseptet verna vassdrag er som å fjerne konseptet nasjonalparker. Med et pennestrøk. I behandlingen av en stortingsmelding som egentlig handler om noe helt annet, nemlig om hvordan samfunnet skal ruste seg mot flom og skredskader. Hvordan kan ansvarlige stortingspolitikere være med på noe sånt? Vil Ap, Sp, H, KrF og Frp virkelig gå løs på indrefileten av norsk natur? Rive opp historiske kompromisser med makt? I en tid naturkrisa rykker nærmere på alle fronter?

Vi tror ikke politikerne bak dette forslaget har innsett hva dette vedtaket betyr, og oppfordrer alle ansvarlige partier til å snu i tide, innen stortingsbehandlingen tirsdag 11. februar. Forslaget om å kansellere vassdragsvernet er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Selektiv fryktre­to­rikk

Innlegget «Hva vet vi om iranske biovåpen» (18. april) fremstår opplysende, men er i realiteten selektivt – og bidrar til å nøre opp under frykt og mistenkeliggjøring av Iran. Allerede i åpningen siteres Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som var fungerende øverstkommanderende under Iran–Irak-krigen. I innlegget omtales han imidlertid som en av «ayatollaene» – uten avgjørende kontekst: Iran var offer for omfattende kjemiske våpenangrep som drepte tusenvis av iranere og påførte over 60.000 varige skader til i dag. Saddam Hussein fikk støtte fra blant andre USA og Tyskland til å utvikle og bruke disse våpnene. Leseren inviteres så til å spekulere i om Iran kan ty til biologiske våpen dersom landet blir «desperat». Samtidig utelates det at Iran, i trekanten Israel–USA–Iran, har fremstått som en rasjonell og forutsigbar aktør i diplomati og forhandlinger – i kontrast til USA og Israel, som gang på gang har brutt folkeretten, blant annet ved å innlede angrepskrig mot Iran i juni 2025 og februar 2026. Fraværet av Israel er også påfallende.

Oslo kommune

Haugerud stryke­or­kester står i fare på grunn av Høyre­by­rådet

Det er lett å forstå reaksjonene i leserinnlegget «Korttenkt av Bydel Alna» i Klassekampen 20. april. Som leder av bydelsutvalget deler jeg bekymringen over at Haugerud strykeorkester nå står i fare, men la det være helt klart: Dette er et resultat av Høyrebyrådets kutt i bydelsøkonomien. Bydel Alna står i 2026 overfor et historisk tøft budsjett. Vi må kutte i overkant av 150 millioner. Når vi skal kutte så store summer, finnes det dessverre ingen «smertefrie» løsninger, og handlefriheten til å skjerme viktige tiltak for barn og unge forsvinner. Vårt hovedfokus er å skjerme de aller mest lovpålagte og kritiske tjenestene innen helse, omsorg og oppvekst. Strykeorkesteret og andre frivillige organisasjoner er tilbud vi verdsetter høyt.

Litteratur

Oss frikere imellom

Frikeren Per Kristiansen retter Chr. Anton Smedshaug her 21. april, og påpeker korrekt at det ikke var J.F. Cooper som skreiv «Hjortefot», men Edward S. Ellis. Derimot skreiv Cooper boka «Hjortedreper», «The Deerslayer» i 1841. Den er en del av «Lærstrømpeserien», der kanskje den mest kjente boka er «Den siste mohikaner».