Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVerna vassdrag

Skal vi virkelig annullere konseptet verna vassdrag?

VERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia CommonsVERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia Commons

Helt plutselig, uten noen form for offentlig debatt eller utredning, ligger det an til at Stortinget kan vedta å kansellere hele vassdragsvernet. Et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk tirsdag inn for fullstendig fjerning av forbudet mot nye vannkraftverk i verna vassdrag, helt uten forbehold, og så vidt vi kan se uten demokratisk forankring. Det er ubegripelig og historieløst.

Tidligere har diskusjonen dreid seg om å utvide muligheten for å kunne bygge vannkraftverk i noen verna vassdrag, på bestemte vilkår, for å forhindre flomskader. Miljøbevegelsen har også vært skeptiske til det.

Men nå har vi plutselig fått en innstilling i miljøkomiteen der det åpnes for full kraftutbygging i verna vassdrag. Det betyr i praksis å annullere hele konseptet verna vassdrag.

Argumentet om flomforebygging er lagt på hylla – nå åpnes det for rå utnyttelse av kraftpotensialet i indrefileten av norsk vassdragsnatur. I det svært radikale forslaget fra Frp, som plutselig også representantene fra H, Sp, KrF og Ap i komiteen har stilt seg bak, står det nå at «det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable.» Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning.

«Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå»

Om dette blir vedtatt, vil verna vassdrag bli vurdert likt med alle andre vassdrag. Vernet blir uten innhold, til tross for årevis med kamper, utredninger og prosesser. Et så radikalt angrep mot det historiske vassdragsvernet er også fullstendig uten støtte i både Høyres, Senterpartiets og Arbeiderpartiets vedtatte programmer, og har heller ikke støtte i noen av de foreslåtte partiprogrammene.

Om dette blir vedtatt, vil alle våre verdifulle vassdrag nok en gang ligge åpne for bit-for-bit-nedbygging, som Gerhardsen advarte mot allerede i 1963: «Så lenge kampen står mellom det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter, og så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»

Dette var kloke ord, som er like relevante nå. Gerhardsens innsikt i både samfunnsdynamikken og verneverdiene i vassdragsnaturen førte til Samla plan for utbygging og etter hvert fire verneplaner for vassdrag, som til sammen balanserte hensynene mellom utbygging og vern. Som mange husker, annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2001 at de store vassdragsutbyggingenes tid var over, og siden da har denne samfunnskontrakten blitt respektert av de fleste: Mer enn 1800 kraftverk er bygget ut, med til dels store miljøkonsekvenser. Faktisk er to tredjedeler av de store norske vassdragene regulert, og hele syv av de ti høyeste fossene i Norge er lagt i rør. På den annen side er til slutt 390 vassdrag vernet, og terskelen for inngrep i disse gjenværende juvelene skulle være svært høy. Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå.

Å fjerne konseptet verna vassdrag er som å fjerne konseptet nasjonalparker. Med et pennestrøk. I behandlingen av en stortingsmelding som egentlig handler om noe helt annet, nemlig om hvordan samfunnet skal ruste seg mot flom og skredskader. Hvordan kan ansvarlige stortingspolitikere være med på noe sånt? Vil Ap, Sp, H, KrF og Frp virkelig gå løs på indrefileten av norsk natur? Rive opp historiske kompromisser med makt? I en tid naturkrisa rykker nærmere på alle fronter?

Vi tror ikke politikerne bak dette forslaget har innsett hva dette vedtaket betyr, og oppfordrer alle ansvarlige partier til å snu i tide, innen stortingsbehandlingen tirsdag 11. februar. Forslaget om å kansellere vassdragsvernet er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nrk

Det er politikk, dummen

Er det politikk at Israel får delta i Grand Prix? Ja, hele viraken rundt Israels deltakelse gjør det i aller høyeste grad politisk. Charlo Halvorsen og Vibeke Fürst Haugen sier de må bli med fordi NRK ikke kan innta politiske standpunkt. Men at man nå igjen gir fritt spillerom til en allmennkringkaster fra et land som begår folkemord og alvorlige brudd på folkeretten, og som bruker deltakelsen for å legitimere dette i Europa, er utvilsomt politikk. At flere land vi sammenligner oss med føler seg tvunget til å trekke seg fra konkurransen, understreker jo nettopp dette. Så at NRK tviholder på å delta, er et tydelig politisk standpunkt. Halvorsen presiserer i Dagsnytt 18 at NRK er eid av storting og regjering, men hvis de er så uavhengige som EBU angivelig krever av deltakerne, så bør NRK på helt selvstendig grunnlag si takk for seg, dette kan vi ikke være med på.

Innleie

Vår holdning er klar

Per Olav Lundteigen oppsummerer i Klassekampen 17. september viktige milepæler i arbeidet med å få innført restriksjoner på innleie for bemanningsforetak. Nå er hovedregelen at kun vikarinnleie er tillatt, mens bedrifter med tariffavtale inngått med organisasjon med innstillingsrett kan inngå skriftlig avtale med tillitsvalgte i bedriften om tidsbegrenset innleie ut over dette. Men det er mildt sagt et skår i gleden at det har oppstått splid om hvilke tillitsvalgte som kan inngå slike avtaler. Lundteigen spør hva Fellesforbundet mener om dette. Vår holdning er fortsatt tindrende klar: Det er kun tillitsvalgte etter hovedavtalen som skal kunne avtale innleie utover hovedregelen. I og med at inngangskravet i loven er knyttet til at det er en «ekte» tariffavtale i bedriften, vil det alltid finnes en slik i bedriften.

Historie

Trygve Gul­brans­sen og nazismen

I en artikkel om hvem som tjente stort på boksalg i Hitlers rike (Klassekampen 20. september) skriver Dag Eivind Undheim Larsen om forfatteren Trygve Gulbranssen: «At Gulbranssen sto i en særstilling i Det tredje riket, er det ingen tvil om. I 1936 var han æresgjest under Olympiaden i Berlin – på Adolf Hitlers oppfordring. Og bøkene hans skal visstnok ha ligget på førerens nattbord. Likevel var ikke Gulbranssen nazist – tvert imot motarbeidet han aktivt de tyske okkupantene under annen verdenskrig». Skriver journalisten. Kanskje litt knapt, og til å misforstå. I 1984 utga jeg på forlaget Aventura romanen «Et værelse i natten. En roman om Trygve Gulbranssen».