Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVerna vassdrag

Skal vi virkelig annullere konseptet verna vassdrag?

VERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia CommonsVERN I FLYT: Forslaget til Frp om å gjerne forbud mot kraftutbygging i verna vassdrag er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon, skriver forfatteren. Her det vernede vassdraget Vefsna. Foto: Wikimedia Commons

Helt plutselig, uten noen form for offentlig debatt eller utredning, ligger det an til at Stortinget kan vedta å kansellere hele vassdragsvernet. Et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk tirsdag inn for fullstendig fjerning av forbudet mot nye vannkraftverk i verna vassdrag, helt uten forbehold, og så vidt vi kan se uten demokratisk forankring. Det er ubegripelig og historieløst.

Tidligere har diskusjonen dreid seg om å utvide muligheten for å kunne bygge vannkraftverk i noen verna vassdrag, på bestemte vilkår, for å forhindre flomskader. Miljøbevegelsen har også vært skeptiske til det.

Men nå har vi plutselig fått en innstilling i miljøkomiteen der det åpnes for full kraftutbygging i verna vassdrag. Det betyr i praksis å annullere hele konseptet verna vassdrag.

Argumentet om flomforebygging er lagt på hylla – nå åpnes det for rå utnyttelse av kraftpotensialet i indrefileten av norsk vassdragsnatur. I det svært radikale forslaget fra Frp, som plutselig også representantene fra H, Sp, KrF og Ap i komiteen har stilt seg bak, står det nå at «det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable.» Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning.

«Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå»

Om dette blir vedtatt, vil verna vassdrag bli vurdert likt med alle andre vassdrag. Vernet blir uten innhold, til tross for årevis med kamper, utredninger og prosesser. Et så radikalt angrep mot det historiske vassdragsvernet er også fullstendig uten støtte i både Høyres, Senterpartiets og Arbeiderpartiets vedtatte programmer, og har heller ikke støtte i noen av de foreslåtte partiprogrammene.

Om dette blir vedtatt, vil alle våre verdifulle vassdrag nok en gang ligge åpne for bit-for-bit-nedbygging, som Gerhardsen advarte mot allerede i 1963: «Så lenge kampen står mellom det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter, og så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»

Dette var kloke ord, som er like relevante nå. Gerhardsens innsikt i både samfunnsdynamikken og verneverdiene i vassdragsnaturen førte til Samla plan for utbygging og etter hvert fire verneplaner for vassdrag, som til sammen balanserte hensynene mellom utbygging og vern. Som mange husker, annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2001 at de store vassdragsutbyggingenes tid var over, og siden da har denne samfunnskontrakten blitt respektert av de fleste: Mer enn 1800 kraftverk er bygget ut, med til dels store miljøkonsekvenser. Faktisk er to tredjedeler av de store norske vassdragene regulert, og hele syv av de ti høyeste fossene i Norge er lagt i rør. På den annen side er til slutt 390 vassdrag vernet, og terskelen for inngrep i disse gjenværende juvelene skulle være svært høy. Vi kan ikke rive opp denne samfunnskontrakten nå.

Å fjerne konseptet verna vassdrag er som å fjerne konseptet nasjonalparker. Med et pennestrøk. I behandlingen av en stortingsmelding som egentlig handler om noe helt annet, nemlig om hvordan samfunnet skal ruste seg mot flom og skredskader. Hvordan kan ansvarlige stortingspolitikere være med på noe sånt? Vil Ap, Sp, H, KrF og Frp virkelig gå løs på indrefileten av norsk natur? Rive opp historiske kompromisser med makt? I en tid naturkrisa rykker nærmere på alle fronter?

Vi tror ikke politikerne bak dette forslaget har innsett hva dette vedtaket betyr, og oppfordrer alle ansvarlige partier til å snu i tide, innen stortingsbehandlingen tirsdag 11. februar. Forslaget om å kansellere vassdragsvernet er uverdig, uakseptabelt og i strid med all norsk tradisjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Terrorangrepet i berlin

Avsatsen var stygg, Svenneby

Ola Svenneby kjenner seg openbert ille fert med av underteikna. For så vidt forståeleg nok. Nett det tek eg med ro. I tilsvaret sitt, etter å ha anklaga meg for å vera nedrig og å bruka hersketeknikkar, etterlyser Svenneby at me tek «debatter som: Hvorfor er det slik at politiet i Berlin advarer skeive mot enkelte bydeler? Hvorfor ser vi nok en gang et islamistisk angrep mot skeive? Hvordan arbeider moskeene og trossamfunnene for å forhindre hat i sine miljøer?». Hadde det vore debatten som Svenneby tok anstøyt til, så hadde eg faktisk ikkje hatt noko å utsetja. Problemet er berre at det var ikkje det han gjorde. Her er det han publiserte på Facebook 26 juli: «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive. Ikke ett ord om hvordan dette ikke er et enkelttilfelle, men én i rekken av flere gjerningsmenn som selv – eller som har foreldre – som innvandret til Europa med et verdisett som er en direkte trussel mot homofile. Jeg synes også det er spesielt at aktører som for under en uke siden (med rette) presiserte at man skulle snakke sant om 22. juli, unnlater å gjøre det samme i dag.» Hadde Svenneby faktisk halde seg til å oppmode til ein debatt om skeive sin situasjon, kvifor det nett er me som vert gjort til mål, og korleis me best kan møte trugslane mot oss, hadde det vore ein ting.

Pomorfestivalen

Ensidig journa­listikk

Det var med interesse og forundring at jeg leste Klassekampen fredag 24. juli etter fire gode dager ved Pomorfestivalen i Vardø i forrige uke. I stedet for å lage en usedvanlig dårlig, misvisende og ensidig artikkel burde Klassekampen heller ha vært til stede med en reportasje fra en allsidig og velarrangert festival i nord – eller i det minste satt seg inn i programmet. Klassekampen har intervju med Senterparti-ordføreren i Vardø, Tor-Erik Labahå, som vil endre navnet på festivalen til Vardødagene. Ingen grunn til det. Pomorfestivalen er et vel innarbeidet navn og har vært et godt varemerke i 35 år. Folk vet hva de går til både i Kiberg og Vardø. Forslaget må karakteriseres som et merkelig soloutspill uten støtte i lokalsamfunnet. I artikkelen reagerer jeg kraftig på at min gode og dyktige kollega Kari Aga Myklebust blir misbrukt.

22. juli

Aldri glemme! Men hva så?

Marte Michelet har en tankevekkende artikkel i Klassekampen 1. august. I forlengelsen av minnehøytidene rundt 22. juli-massakren savner hun en brei massemobilisering mot fascismen på linje med blomsterhavet ved domkirka for 15 år siden og, uten sammenligning for øvrig, massemønstringen på Karl Johan som hyllet fotballheltene etter VM-bragden. «Nordmenn tørster etter massemønstringer!» og fellesskap. Hun ironiserer over «viktige personer med senket blikk og hendene foldet, rituelt minnes en historisk enkelthendelse». Jeg vil trekke denne tankegangen litt lenger.