I fredagens Klassekampen blir jeg intervjuet om hvilken virkning en stigende andel utenlandske eiere kan få for norsk litteratur. De har nå en markedsandel på 43,5 prosent, jeg frykter for mangfoldet og bredden i litteraturtilbudet. Vil de utenlandske eierne i sterkere grad lar seg styre av hensynet til bunnlinjen?