Antirasistisk Senter har delt denne artikkelen med deg.

Antirasistisk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattRasisme

Et tilbakeslag i arbeidet mot rasisme

EN SKUMMEL TENDENS: En mann i femtiårene ble nylig frikjent frikjent for rasisme i Bergen tingrett. Dommen er alarmerende, skriver forfatteren. Foto: Paul S. Amundsen, NTBEN SKUMMEL TENDENS: En mann i femtiårene ble nylig frikjent frikjent for rasisme i Bergen tingrett. Dommen er alarmerende, skriver forfatteren. Foto: Paul S. Amundsen, NTB

Se for deg dette. En mann blir bortvist fra en bar i Bergen etter å ha blitt for full. I forkant har mannen i femtiårene kalt en melaninrik vekter for «jævla n****» og «parasitt». Vekteren blir også utsatt for vold av bargjesten.

Når saken går sin første runde i Hordaland tingrett, blir mannen riktig nok dømt for vold mot vekteren, men frikjent for brudd på straffeloven § 185. Dette skjer fordi meddommerne konkluderer med at uttalelsene er skjellsord og ikke rasistisk motivert. Tingrettsdommeren var uenig, og mener det er en grov krenkelse av vekteren basert på hans hudfarge.

I debatten om hatytringer har grensene for ytringsfriheten vært sentrale de seneste årene. Ytringsfriheten er en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn, og de aller fleste er enige om at den skal vernes godt om. Men i den offentlige debatten om grense­overgangen mellom hatefulle ytringer og ytringsfrihet, ser vi ut til å glemme at retten til ikke-diskriminering også er en fundamental menneskerettighet, på linje med retten til ytringsfrihet.

Det er en menneske­rettighet å ikke bli diskriminert på grunn av hudfarge og etnisk opprinnelse.

Ytringsfriheten har en sterk juridisk beskyttelse i Norge, men er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten. Én slik begrensning av ytringsfriheten er straffelovens § 185 om hatefulle ytringer. Det er etter rettspraksis bare ytringer av kvalifisert krenkende karakter som rammes av straffe­loven § 185. Typisk er dette ytringer som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser», og de som innebærer en «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd».

«Vi ser en normalisering av rasistiske ytringer»

Antirasistisk Senter mener vekteren ble utsatt for sjikane på grunn av hans hudfarge, og at bargjesten, i tråd med gjeldende rettspraksis, burde blitt dømt for rasisme. I to dommer fra henholdsvis 2012 og 2018 har Høyesterett fastslått at «jævla n****» var straffbart, og at utsagnet måtte forstås som en grov nedvurdering av fornærmede ut fra hens hudfarge.

Det er ikke tvil om at utsagnene mot vekteren var diskriminerende og hatefulle. Vi mener en vekter bør være strafferettslig vernet i en situasjon hvor han er på jobb og utfører arbeidet sitt. Det jobber mange med minoritetsetnisk bakgrunn i servicenæringer og utelivsbransjen i Norge i dag, og de må kunne føle seg trygge på jobb.

Befolkningens tillit til politiet og rettsvesenet er et annet tilbakevendende tema i den offentlige debatten om hatmotivert kriminalitet. Vi er bekymret for at frifinnelse for rasisme i denne saken bidrar til å legitimere rasistiske ytringer og fordommer minoritetsgrupper kan måtte finne seg i å møte på jobb.

Vi i Antirasistisk Senter ser generelt en normalisering av rasistiske ytringer, negative stereotypier, holdninger og fordommer i alle arenaer av samfunnet vårt. Mange med minoritetsbakgrunn unngår å delta i den offentlige samfunnsdebatten på grunn av rasistisk sjikane, hets eller personangrep, noe som i seg selv er et demokratisk problem. Dermed får hets og hatytringer også konsekvenser for demokratiet vårt.

Vi har observert en trend med økende rasisme mot utsatte folkegrupper ute i gatene, i kommentarfeltene i nett­avisene og på sosiale medier. Dette er en del av en tendens vi har sett over lang tid, både i sakene vi mottar, og i nyere rapporter om rasisme og hatkriminalitet. Våre erfaringer støttes også av politiets nasjonale rapport om hatkriminalitet fra 2023 og helt nylig i en rapport fra IMDi, der nettopp arbeidsplassen er stedet der flest opplever rasisme.

Den ferske dommen fra Hordaland tingrett fremstår dessverre som et alvorlig tilbakeslag for arbeidet mot rasisme!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Palestina

Vi kan, men tør ikke

I Dagsrevyen mandag påpekte statsministeren at Regjeringen gjør hva de kan for å stoppe de israelske uhyrlighetene i Gaza. Mon det? Norge er et lite land, vi kan ikke sette makt bak våre krav. Vi har ingen innflytelse, sa Jonas. Men 146 land, blant dem noen av verdens største og mektigste, har anerkjent Palestina. Vi er egentlig ganske mektige likevel, men ingen tør sette seg opp mot USA – den nåværende israelske regjeringens eneste venn. FN sitter dessverre på sidelinja. For der regjerer Sikkerhetsrådet, hvor de faste medlemmene har vetorett.

Palestina

En stat uten et folk?

Norge spiller visst ei sentral rolle i arbeidet med å få flere vestlige land til å anerkjenne staten Palestina, og har betydelig framgang i arbeidet! Men som Midtøsten-ekspert Marte Heian Engdal nylig påpekte: «Med det tempoet og den dramatiske utviklinga vi ser nå, vil det snart ikke være folk igjen i Gaza til å ta imot en slik anerkjennelse til høsten». Det er sjølsagt helt riktig. Den gamle sionistiske frasen om at Palestina var et land uten folk, ledig for et folk uten land, holder nå på å gå i oppfyllelse gjennom folkemord og dødelig utsulting. Norge og Vesten velger å anerkjenne en palestinsk stat idet den er i ferd med å få folket sitt utrydda. Flere sprer stadig ideen om at bare USA kan få stanset folkemordet. Men det kan også effektive europeiske sanksjoner gjøre! Det forutsetter at modige talspersoner sier tydelig fra at det er nettopp effektive sanksjoner som må til, ikke symbolikk. Nå haster det!.

Geopolitikk

Er Putin gal?

Utenrikspolitisk forsker Stein Sundstøl Eriksen drøfter i sin kronikk «Opprustningens pris» 26. juli den vestlige militær-politiske kurs som vestlige ledere nå har satt i gang. Jeg skal ikke her ikke gå inn på nærmere hans argumenter for hvorfor denne opprustningen bare har negative konsekvenser. Det ville ligge skyhøyt over min kompetanse. Men på ett bestemt punkt må det være tillatt for en legmann å stille et spørsmål når det i artikkelen heter: «Frykten for et et russisk angrep på en overlegen Nato-allianse hviler derfor på en antakelse om at Russland er styrt av galninger som ikke er i stand til å vurdere konsekvensene av sine handlinger. Men hvis russiske ledere faktisk skulle være så irrasjonelle, er det, paradoksalt nok, heller ikke noen grunn til å tro at de vil la seg avskrekke av et Nato som er dobbelt så sterkt eller tre ganger så sterkt som dagens.» Kronikken har tidligere fastlått Vestens overlegenhet militære kapasitet. Tillat meg allikevel å spørre: Forutsetter Vestens ledere virkelig at Putin er en irrasjonell galning? ­Kronikkforfatteren kan sikkert belegge dette.