Antirasistisk Senter har delt denne artikkelen med deg.

Antirasistisk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattRasisme

Et tilbakeslag i arbeidet mot rasisme

EN SKUMMEL TENDENS: En mann i femtiårene ble nylig frikjent frikjent for rasisme i Bergen tingrett. Dommen er alarmerende, skriver forfatteren. Foto: Paul S. Amundsen, NTBEN SKUMMEL TENDENS: En mann i femtiårene ble nylig frikjent frikjent for rasisme i Bergen tingrett. Dommen er alarmerende, skriver forfatteren. Foto: Paul S. Amundsen, NTB

Se for deg dette. En mann blir bortvist fra en bar i Bergen etter å ha blitt for full. I forkant har mannen i femtiårene kalt en melaninrik vekter for «jævla n****» og «parasitt». Vekteren blir også utsatt for vold av bargjesten.

Når saken går sin første runde i Hordaland tingrett, blir mannen riktig nok dømt for vold mot vekteren, men frikjent for brudd på straffeloven § 185. Dette skjer fordi meddommerne konkluderer med at uttalelsene er skjellsord og ikke rasistisk motivert. Tingrettsdommeren var uenig, og mener det er en grov krenkelse av vekteren basert på hans hudfarge.

I debatten om hatytringer har grensene for ytringsfriheten vært sentrale de seneste årene. Ytringsfriheten er en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn, og de aller fleste er enige om at den skal vernes godt om. Men i den offentlige debatten om grense­overgangen mellom hatefulle ytringer og ytringsfrihet, ser vi ut til å glemme at retten til ikke-diskriminering også er en fundamental menneskerettighet, på linje med retten til ytringsfrihet.

Det er en menneske­rettighet å ikke bli diskriminert på grunn av hudfarge og etnisk opprinnelse.

Ytringsfriheten har en sterk juridisk beskyttelse i Norge, men er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten. Én slik begrensning av ytringsfriheten er straffelovens § 185 om hatefulle ytringer. Det er etter rettspraksis bare ytringer av kvalifisert krenkende karakter som rammes av straffe­loven § 185. Typisk er dette ytringer som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser», og de som innebærer en «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd».

«Vi ser en normalisering av rasistiske ytringer»

Antirasistisk Senter mener vekteren ble utsatt for sjikane på grunn av hans hudfarge, og at bargjesten, i tråd med gjeldende rettspraksis, burde blitt dømt for rasisme. I to dommer fra henholdsvis 2012 og 2018 har Høyesterett fastslått at «jævla n****» var straffbart, og at utsagnet måtte forstås som en grov nedvurdering av fornærmede ut fra hens hudfarge.

Det er ikke tvil om at utsagnene mot vekteren var diskriminerende og hatefulle. Vi mener en vekter bør være strafferettslig vernet i en situasjon hvor han er på jobb og utfører arbeidet sitt. Det jobber mange med minoritetsetnisk bakgrunn i servicenæringer og utelivsbransjen i Norge i dag, og de må kunne føle seg trygge på jobb.

Befolkningens tillit til politiet og rettsvesenet er et annet tilbakevendende tema i den offentlige debatten om hatmotivert kriminalitet. Vi er bekymret for at frifinnelse for rasisme i denne saken bidrar til å legitimere rasistiske ytringer og fordommer minoritetsgrupper kan måtte finne seg i å møte på jobb.

Vi i Antirasistisk Senter ser generelt en normalisering av rasistiske ytringer, negative stereotypier, holdninger og fordommer i alle arenaer av samfunnet vårt. Mange med minoritetsbakgrunn unngår å delta i den offentlige samfunnsdebatten på grunn av rasistisk sjikane, hets eller personangrep, noe som i seg selv er et demokratisk problem. Dermed får hets og hatytringer også konsekvenser for demokratiet vårt.

Vi har observert en trend med økende rasisme mot utsatte folkegrupper ute i gatene, i kommentarfeltene i nett­avisene og på sosiale medier. Dette er en del av en tendens vi har sett over lang tid, både i sakene vi mottar, og i nyere rapporter om rasisme og hatkriminalitet. Våre erfaringer støttes også av politiets nasjonale rapport om hatkriminalitet fra 2023 og helt nylig i en rapport fra IMDi, der nettopp arbeidsplassen er stedet der flest opplever rasisme.

Den ferske dommen fra Hordaland tingrett fremstår dessverre som et alvorlig tilbakeslag for arbeidet mot rasisme!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Energipolitikk

Solceller og klima­gass­ut­slepp

I eit innlegg her i avisa sist fredag skriv Kjell H. Sivertsen og Magne Vågsland at solceller i Noreg aukar klimagassutsleppa. Men denne konklusjonen bygger på ein feil føresetnad. Forfattarane tar utgangspunkt i at alternativet til straum frå solceller er norsk vasskraft. Men framleis er nesten halvparten av energiforbruket i Noreg fossilt, og alt dette kan ikkje erstattast av rein vasskraft. Her må vi i tillegg ha anna utsleppsfri energi. Når straum frå solceller erstattar fossil energi, blir reknestykket eit heilt anna enn om den erstattar vasskraft. For tida eksporterer vi om lag 20 TWh vasskraft.

Oslo universitetssykehus

Det er ikke for sent å redde Ullevål sykehus

Arne Johan Vetlesen hadde en innsiktsfull spalte tirsdag 24. juni om toget som (min tilføyelse: ennå) ikke er gått i skolepolitikken og om tannpastaen som er ute av tuben. Det har vært mange store, sentrale oppgaver hvor toget allerede har gått når man oppfatter det kritikkverdige. Jeg nevner vindkraftutbyggingen på Fosen som kunne vært stanset for mer enn ti år siden dersom man hadde konsekvensutredet korrekt og i henhold til reglene. Utviklingen av oljeplattformene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil ble i april midlertidig stanset av Høyesterett i påvente av en bedre konsekvensutredning. Her er det allerede brukt svært mange penger. Til Nettavisen Økonomi 3.

Jernbaneanbud

Hvor er inno­va­sjonen og forbed­rin­gene?

Jeg sitter på toget, Sør­toget, til Arendal. Akkurat nå er det litt skummelt, toget rister og sjangler, og det er vanskelig å skrive på nettbrettet. Det virker som om toget råkjører, antakelig for å ta igjen de 15 minuttene som avgangen var forsinket. Heldigvis sitter jeg i vogn nummer 2. De stakkarene som fikk plass i vogn 3 og 4 har det verre, der fungerer ikke ventilasjonsanlegget, så det er fryktelig varmt. Ja, så varmt at passerer ble tilbudt buss for tog. Det jeg sitter her og lurer på, er hvor det er blitt av innovasjonen som skulle komme når Go ahead overtok etter NSB/Vy.