Et sprengstoffanlegg midt i et populært friluftsområde, hvor til og med et av Asker kommunens største gjenværende områder med gammelskog ligger – jeg ble paff og forbannet da jeg leste om planene. Hvordan kan et slikt område i det hele tatt vurderes etter all den grundige journalistikken av NRK om nedbygging av natur det siste året? Etter vitenskapelig rapport etter rapport og opprop fra forskere om at de uvørne naturødeleggelsene ikke kan fortsette? Det er uforståelig.
Det finnes tross alt mange steder som er nedbygd fra før, såkalte «grå arealer», som kan brukes til store anlegg. Arter mister stadig mer av sine leveområder. Nesten halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen. Også i Hurummarka er det påvist rødlistede arter. Systematisk artskartlegging i planområdet er nå satt i gang av frivillige. Det burde være opplagt at man skal la dette landskapet få være i fred.
At den sikkerhetspolitiske situasjonen er usikker, er det ingen tvil om. Men hvordan den vil se ut om noen år, når sprengstoffanlegget er i drift hvis planen vedtas, er det ingen som vet. Det vi vet, er at ødeleggelse av natur og tap av biologisk mangfold samt klimaendringer, er en akutt trussel mot alt liv på jorden.
«Menneskearten oppfører seg fortsatt som om den ikke er del av økosystemet»
Den største krigen av alle er den mennesket fører mot naturen. Menneskearten oppfører seg fortsatt som om den ikke er del av økosystemet, og denne holdningen vil slå hardt tilbake på oss.
Vi kan fortsette å flatehogge, sprenge, skyte, asfaltere og legge i rør. Bygge hytter, næringsparker, batterifabrikker og sprengstoffanlegg. Men vil det gi oss vann, mat og frisk luft? Det gir penger på kontoen, men det kan som kjent verken drikkes eller spises. Artsmangfoldet og motstandsdyktige økosystemer, naturen og landskapet, er det vi må forsvare. Det er det som er livsgrunnlaget for oss og for alle de andre artene som vi deler jorden med.
Den gode nyheten er at engasjementet er stort og økende. Dette gir håp, i og med at planen ennå befinner seg i en tidlig fase. Jeg tror at metningspunktet hos stadig flere i befolkningen nås for hver gang et nytt naturødeleggende prosjekt blir kjent. I skrivende stund har Facebook-gruppen mot sprengstoffanlegget i Hurummarka, som ble opprettet for bare en uke siden, over 2.000 medlemmer.
Jeg har ingen personlig tilknytning til Hurummarka, men jeg mener at denne saken angår meg i like stor grad som nedbygging i min hjemkommune. Kommunegrenser er kunstige, naturen har ingen grenser. Den har heller ikke en stemme, men det har vi. La oss bruke den i naturens forsvar.
