Kronikk

Bondedrømmen

Skal du være bonde i Norge, må du gi avkall på det meste og forvente enda mindre. Det er visst slik det skal være.

ENDELIG FRI: I år fulgte jeg for aller første gang jordbruksforhandlingene fra en solfylt strand ved Middelhavet, og ikke utslitt i fjøset, skriver forfatteren. Foto: NTB/APENDELIG FRI: I år fulgte jeg for aller første gang jordbruksforhandlingene fra en solfylt strand ved Middelhavet, og ikke utslitt i fjøset, skriver forfatteren. Foto: NTB/AP

Årets jordbruksforhandlinger er avsluttet, og staten og Norges Bondelag har inngått en avtale på 1,1 milliarder. Jordbrukets felles krav var på 2 milliarder, noe mange har ment at ikke var tilstrekkelig. På tross av Stortingets store mål om 50 prosent selvforsyning, mer økologisk mat og en satsing på Nord-Norge, ble altså fasiten at regjeringen kun var villig til å betale halvparten av det absolutte minimumet. Enda flere bønder kan med dette konkludere med at det ikke fins en framtid i næringen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Marielle Leraand og For skyver ­Palestina-saken foran seg for å forsvare en impe­ria­list­makt. Eier de ikke skam?

Antifa­scisme handler ikke om å tegne hitlerbart på alle vi ikke liker, men om å bygge opp demo­kratisk mot­stands­kraft i møte med autoritære krefter.

Ein gong var FN framleis verda sitt håp om fred. Også på den vesle landstripa på Gaza.