I fjor ble det skutt 3269 villrein, cirka 119.000 ryper, 14.300 harer og tatt 30.422 villaks. Alle er regnet som trua arter.
Rolf Anker Ims, professor i økologi ved Norges arktiske universitet, har i flere tiår forsket på effekter av naturpåvirkning. Han påpeker at lista over trua arter, kalt rødlista, er nasjonal, mens forvaltningen av jaktområder i stor grad styres lokalt og ofte av private grunneiere.
Store grunneiere selger jaktterreng for ryper. Grunneierlag bestemmer ofte hvor mange villrein som skal skytes. Flere lakseelver «eies» av grunneiere og andelslag som selger fiskekort og bestemmer uttaket.
– Det er ingen uenighet blant forskere om at høstingen bidrar til nedgang i bestandene, sier Ims.
Han forteller at det mangler nasjonale føringer for uttak av de ulike artene.
– Med forvaltning på et lokalt nivå kan den store oversikten utebli, sier han.
Han mener Miljødirektoratet har muligheten til å gripe inn med nasjonal strategi og forvaltning.
Rekordlite villaks
Rypebestanden varierer over hele landet. I 2015 ble både fjell- og lirypa rødlistet som utryddingstrua. I 2021 ble rypa tatt ut av rødlista etter en omfattende debatt. Gjennom hele perioden har jakt på rype pågått.
– Det er underlig at det tillates jakt på rødlista arter. Jakt bidrar til negativ bestandseffekt, sier Ims.
I fjor ble det rapportert at rekordlite villaks oppsøkte de norske lakseelvene. Villaksen ble rødlistet som «nær truet» i 2021. I 2023 ble det tatt drøyt 70.000 laks i elvene, mens det i fjor ble fanget og drept 30.422.
«Det er underlig at det tillates jakt på rødlista arter.»
— Rolf Anker Ims, økologiprofessor
Villrein befinner seg i 24 nærmest atskilte leveområder i Sør-Norge, og samlet bestand er cirka 20.000 dyr. Arten er rødlistet, men tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble skutt 3269 dyr under jakta i fjor. 188 ble skutt i Snøhetta-området, der det jobbes med en omfattende tiltaksplan for å bevare villreinbestanden.
Direktoratet svarer ikke
Miljødirektoratet har som oppgave å analysere og gi råd om klima- og miljøpolitiske mål. De foreslår tiltak og er støttespiller for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av lovverket på feltet.
Klassekampen har spurt Miljødirektoratet om hvorfor det jaktes på rødlista arter og om dette er bærekraftig.
Blant spørsmålene var: «Ville villaksbestanden få det bedre om man stoppet alle former for fangst/fiske i sjø og elver i for eksempel tre år?» og «Er dette med å stanse jakt/fangst på rødlista arter noe Miljødirektoratet vurderer?»
Miljødirektoratet har ikke ønsket å svare på spørsmålene.
Retting 31.01: I den opprinnelige versjonen av denne artikkelen het det at en rekke arter jaktes selv om de er fredet. Det er feil. Ingen av artene som omtales i artikkelen, er fredet. Men de har altså status som truet.
