DebattSkatt

Skatt som forsvars­stra­tegi

Kim Pilgaard (Medlem i Zucmans fanklubb)

En av Europas ledende økonomer, franske Gabriel Zucman, foreslår en forsvarsstrategi mot Trump sitt varslede økonomiske «angrep» på Europa. Ikke bare mot Trump sine åpne trusler om tollmurer, men like mye mot varslene om enda lavere skatt for næringslivet i USA. Zucman ser sistnevnte som en like stor trussel som toll, fordi det vil bety at når vi for eksempel importerer Teslaer, så importerer vi samtidig ulikhet: Når Tesla får lavere skatt, vil eierne få høyere utbytte og dermed bli rikere, mens den øvrige befolkningen i landet de produseres i blir fattigere. Zucman peker på at land med lave skatteinntekter ikke har råd til å bygge velfungerende infrastruktur og dermed gi befolkningen anstendige livsvilkår. Derfor mener han at hvis vi ikke vil importere ulikhet, så må vi ta oss betalt for å slippe inn produkter fra lavskattland på markedet vårt. Litt forenklet foreslår han for eksempel at vi skal innkreve karbonavgift ut fra våre egne lover hvis ikke det er karbonskatt i det landet produktene kommer fra. Altså ikke importtoll, men etterbetaling av ikke-innbetalt skatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Hva klimarea­lis­tene mener

Forsker Frans-Jan Parmentier forsøker i et langt innlegg i Klassekampen å koble såkalte klima­fornektere til høyrepopulisme. Da begår han en vanlig feil, som han også gjør i sine resonnementer. Her er hva vi klimarealister mener. 1) Klimaendringene er reelle og benektes ikke. Men hvor kraftige og hvor langvarige de er, er det ingen som vet. Uansett er det liten grunn til å kalle det for en klimakrise. 2) Det er ikke bevist ved ekte forsøk at klimaendringene skyldes utslipp av gasser. Klimaet er «et kaotisk system» (sitat IPCC) og lar seg ikke modellere.

Leif Osvold
Tros- og livssynssamfunnn

Stats­støt­te uten gråsoner

Gyrid Gunnes skriver klokt om statsstøtte til tros- og livssynssamfunn 13. august. Primært er jeg imot all form for statlig støtte til livssynssamfunn, sekundært følger jeg Gunnes’ tankegang. Jeg har også alltid ment at man må skille mellom hva det er «lov» å tro på og praktisere, og hva som skal få støtte av staten. Når det gjelder det første, setter jeg religions- og livssynsfriheten svært høyt. Men staten skal ikke være forpliktet til å støtte hva som helst, for å si det litt grovt – der må det finnes noen kriterier som samsvarer med samfunnets generelle og allment aksepterte verdier.

Vidar Webjørnsen
Utdanning

På tide å fase ut påbygg

Rekordmange unge søker yrkesfag – 55 prosent av søkerne til Vg1 har i år et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske. Men midt i begeistringen over søkertallene snakker vi for lite om et mer ubehagelig spørsmål: Hvorfor har vi organisert yrkesopplæringen slik at en stor del av elevene tilbys en ordinær utgang før de blir fagarbeidere? Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 går direkte til påbygg. I helse- og oppvekstfag gjaldt det sist skoleår hele 49 prosent. Påbygg er med andre ord ikke en liten sikkerhetsventil for noen få som har valgt feil. Det er blitt en hovedvei gjennom videregående opplæring for svært mange elever. Elevene gjør ikke noe galt. For den enkelte kan det være helt rasjonelt å velge påbygg.

Halvor Spetalen