DebattSkatt

Skatt som forsvars­stra­tegi

En av Europas ledende økonomer, franske Gabriel Zucman, foreslår en forsvarsstrategi mot Trump sitt varslede økonomiske «angrep» på Europa. Ikke bare mot Trump sine åpne trusler om tollmurer, men like mye mot varslene om enda lavere skatt for næringslivet i USA. Zucman ser sistnevnte som en like stor trussel som toll, fordi det vil bety at når vi for eksempel importerer Teslaer, så importerer vi samtidig ulikhet: Når Tesla får lavere skatt, vil eierne få høyere utbytte og dermed bli rikere, mens den øvrige befolkningen i landet de produseres i blir fattigere. Zucman peker på at land med lave skatteinntekter ikke har råd til å bygge velfungerende infrastruktur og dermed gi befolkningen anstendige livsvilkår. Derfor mener han at hvis vi ikke vil importere ulikhet, så må vi ta oss betalt for å slippe inn produkter fra lavskattland på markedet vårt. Litt forenklet foreslår han for eksempel at vi skal innkreve karbonavgift ut fra våre egne lover hvis ikke det er karbonskatt i det landet produktene kommer fra. Altså ikke importtoll, men etterbetaling av ikke-innbetalt skatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Keynesiansk politikk

Se til Tyskland!

Thomas Herland Rasmussen skriver (21. juli) at kapital i Europa ikke brukes på riktig måte. I stedet for investeringer i produktiv virksomhet søker kapital til finansinstitusjoner der «vi» er uten garanti for at den brukes på «noe økonomien trenger». Med henvisning til John Maynard Keynes vil han ta kampen mot rentenistene. Nevne Mariana Mazzucato gjør han også, blant annet kjent for boka der hun peker på at det er store prosjekter, som månelandinga i sin tid, som kan revitalisere kapitalismen. Her må det være lov å peke på at Herland Rasmussen slår inn åpne dører og ikke ser skogen for bare trær: Europas ledende stat fører keynesiansk politikk i potens. Tysklands månelandingsprosjekt har en (foreløpig) ramme på 600 milliarder kroner og heter Bundeswehr.

Eldreomsorg

Vi må jobbe smartere

Det er bekymringsfullt når deler av venstresiden møter velferdsteknologi med skepsis og frykt. Hvis vi sier nei til å jobbe smartere med nye løsninger, sier vi i praksis også nei til en bærekraftig eldreomsorg. SV har vært kritisk til velferdsteknologi på sykehjem i Oslo som skal avlaste helsefagarbeidere og gi bedre sikkerhet for beboerne. Moderne digitale tilsynsløsninger bygger på sensor- og kamerateknologi som kan tilpasses den enkelte beboer og kan oppdage fall eller om noen er for lenge på toalettet om natten. Vi må ta i bruk de verktøyene som gjør at vi fortsatt kan levere trygg og verdig eldreomsorg. Ny teknologi er en av forutsetningene og gir muligheter til å bruke arbeidskraften vår annerledes. Frem mot 2040 vil antall eldre dobles, samtidig som tilgangen på helsepersonell ikke vokser i samme tempo. Teknologi kan ikke erstatte mennesker, og det er heller ikke noe system som vil være perfekte.

Eu

Norge kan neppe ro seg unna reali­te­tene

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen 22. juli et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. Ifølge Pollestads logikk kan landslagets prestasjoner bidra til å styrke det norske samholdet og gi oss nok selvtillit til å forstå at vi er store nok til å greie oss selv. Det er all grunn til å glede seg over den norske innsatsen i USA, men selv ikke et suksessrikt norsk landslag kan oppheve den politiske realiteten: I en mer usikker verden er alenegang en dårlig oppskrift på norsk sikkerhet. Jeg er heller ikke sikker på at Pollestad har rett i at økt norsk selvtillit og nasjonalt samhold manifesterer seg i større motstand mot det europeiske prosjektet. I motsetning til hva Pollestad forsøker å fortelle det norske folk, er det ikke EU som er fienden. Det er fullt mulig å være glad i Norge og samtidig være tilhenger av EU. Norske EU-tilhengere var like ivrige etter å ro under VM som EU-motstanderne var, og de gledet seg like mye over norsk fotballsuksess. Det samme gjelder i Spania.