Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturavtalen

Lite handling i handlings­planen

Ragnhild Gya (Nestleder i styret for naturvernforbundet Hordaland)Truls Gulowsen (Leder naturvernforbundet)

Norge står midt i en naturkrise. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om naturmangfold som skal være en handlingsplan for å møte våre forpliktelser i den internasjonale naturavtalen. Dessverre fremstår den som alt annet enn handlingskraftig. Norsk natur forringes i et alarmerende tempo. Inngrep som bygger ned verdifull natur, svekker både naturmangfoldet og oss. For vi er faktisk avhengig av naturen rundt oss.

Da stortings­meldingen nylig ble behandlet i ­­­­­­­­­­energi- og miljøkomiteen var håpet fra miljø­organisasjonene, næringsliv, kommuner og forskere at handlingsplanen skulle få flere konkrete tiltak for å ta vare på ­naturen. Likevel har ikke flertallet i energi- og ­miljøkomiteen levert forslag som kan endre kursen. Men det står ikke på den ­politiske viljen. Det var nemlig 130 mindretallsforslag for å forbedre handlingsplanen.

«Ap har nå muligheten til å bidra til et bredt naturforlik»

Disse mindretallsforslagene ville kunnet styrke planen betydelig. Flere partier, inkludert Høyre, KrF, MDG, Rødt, SV, og Venstre har allerede støttet flere av disse forslagene. Det handler altså ikke om politisk ståsted, men om ansvarlighet overfor naturen vår. Dessverre har verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet støttet noen av forslagene.

Av mindretallsforslagene som det nesten er flertall for, har Naturvernforbundet sammen med fire andre miljøorganisasjoner valgt ut ni forslag som vi hvertfall mener burde få flertall i Stortinget når saken skal opp til votering 30. januar. Disse inkluderer tiltak som kartlegging av grå arealer, en nasjonal plan for naturrestaurering, økt skogvern, nullfiskesoner, og økologisk kompensasjon for utbygging av natur. Sammen vil de bidra til å stanse naturtap og styrke forvaltningen av norske økosystemer.

Arbeiderpartiet har lovet tiltak som å styrke skogvernet, gi hensyn til natur større vekt i plan- og bygningsloven, og restaurering av natur. Så hvorfor har ikke ordene i partiprogrammet ført til handling i ­handlingsplanen? Arbeiderpartiet har nå muligheten til å bidra til et bredt ­naturforlik på Stortinget. De kan sikre at Norge tar reelle steg for å oppfylle naturavtalen. Arbeiderpartiet vil vel ikke bli kjent som en sinke i naturpolitikken, nå som det snart er stortingsvalg igjen?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Monarki

Quid est archaic?

Debatten om styreform går tilbake til tiden før vi i det hele tatt hadde noen styreform. Gjennomgående i den er at fornuft og logikk bare unntaksvis har vært på talefot. Sist ute er Per Henrik Hansen fra Norge Som Republikk, i gårsdagens kronikk i Klassekampen. Hansen begir seg ikke inn i noen dyp stats- og styringspolitisk analyse, men beskjeftiger seg mest med moderne skandaler. Viselig kanskje. Men han later til å ha god greie på hva alle i hele verden egentlig mener om saken. Blant annet avsier han konstitusjonelt monarki som en «arkaisk ordning». Dette er en styreform som idé som i vår del av verden er 337 år gammel (England, 1689), mens demokrati som idé er omtrent to-og-et-halvt tusen år gammel. Det er dermed ikke helt klart for undertegnede at det nettopp er konstitusjonelt monarki som er så typisk gammeldags. Men om det er styringsformens alder som er avgjørende for hvordan statsoverhodet skal få sin jobb, har vi jo flere eksempler fra nyere tid. Kanskje noen av dem faller mer i smak?.

Lars Reinertsen
Ukraina

Uaksep­tabelt kompromiss

Arne Overrein skriver i debattinnlegg den 2, februar at et «forhandlingskompromiss» mellom Ukraina og Russland er både nødvendig og ønskelig. Han sier at man må ta «begge parters sikkerhetsbehov» på alvor, som om dette var en konflikt mellom to likeverdige stater som har «misforstått hverandre», men nevner ikke hva kompromisset faktisk skal bestå i. Russland intensiverer sine angrep mot sivile under fredssamtaler. De vil ikke ha kompromisser, men kapitulasjon! Ukraina har allerede levert forslag til et kompromiss av en størrelse som ingen i Klassekampen later til å forstå. Det innebærer våpenhvile langs dagens frontlinje, at Ukraina ikke skal forsøke å ta tilbake okkuperte områder, og at landet – midt i en krig som har vart i fire år – likevel deltar i diplomatiske samtaler med fiende som målbevisst vil fjerne Ukraina som stat. Dette er nasjonale ofre som betyr at Russland beholder store deler av Donbass, hele sørkorridoren til Krimhalvøya, byene Mariupol, Melitopol, Berdjansk, atomkraftverket i Zaporizjzja, landbrua til Krim. 18 prosent av landet forblir okkupert. Dette er smertefulle innrømmelser.

Kateryna G. Pedersen
Epstein-saken

Anti-messiasen

Vi har alltid blitt fortalt at historien drives frem av helteskikkelser som trer frem i krisetider og leder oss ut av mørket. Messias-figuren er dypt forankret i vår politiske forestillingsevne: En ren kraft som skal rette opp et urent system. Men hva om vår tids største omveltninger kommer fra motsatt hold? Jeffrey Epsteins fall ble et globalt vendepunkt – fordi han blottla maktens indre mekanismer: Nettverkene, tausheten, beskyttelsen av de egne. Det er dette som gjør ham til en slags anti-messias. Vi forventet ikke at noe så rått, så moralsk forkastelig, skulle være det som rystet tilliten til eliter, institusjoner og maktstrukturer. Vi trodde endring ville komme gjennom reformer, valg og høflige krav. I stedet kom den gjennom systemets egen råte. I flere tiår har folk ropt etter endring.

Annam Chaudhry