I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at ordningen med opprinnelsesgarantier skal fjernes.
I en ny versjon av fornybardirektivet, som er blant de tre EU-direktivene som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) nå presser regjeringspartner Sp til å godta, videreføres og formaliseres imidlertid ordningen.
Den blir også utvidet til å omfatte produksjonsformer som fjernvarme, biogass og hydrogen.
En opprinnelsesgaranti er dokumentasjon som en kraftprodusent kan selge til strømkjøpere, både privatkunder og bedriftskunder.
Navnet kan villede, for ordningen garanterer ikke at strømmen kunden kjøper, opprinnelig kommer fra fornybar kraft – bare at det et sted i Europa skal produseres tilsvarende mengde fornybar kraft som kunden kjøper.
Både LO og Norsk Industri protesterte i klare ordelag da fornybardirektivet som nå ligger på regjeringens bord, var på høring i 2019.
«Ordningen undergraver fundamentet for norsk energipolitikk», het det fra LOs side.
«Dette er skadelig for norsk industri og for norsk klimasatsing generelt», mente Norsk Industri.
Kalles grønnvasking
Norsk Industris syn har ikke endret seg.
Ole Børge Yttredal, direktør med ansvar for energi,
klima, miljø og EU/EØS i Norsk Industri, viser i en e-post til Klassekampen til at Norge i utgangspunktet er selvforsynt med fornybar kraft, og at dette er et av de virkelig store konkurransefortrinnene for industriaktører i Norge.
«Opprinnelsesgarantiene er et finansielt system som gjør at industri som produserer produktene sine med for eksempel kullkraft kan kjøpe et finansielt bevis, som gjør at krafta deres framstår som like rein som om den var produsert med rein fornybar kraft. På denne måten undergraves norsk industris konkurransefortrinn», skriver Yttredal.
Ordningen kom til Norge med det første fornybardirektivet fra EU i 2006. I 2018-versjonen, som nå ligger på bordet, strammes ordningen til. Den er likevel fortsatt frivillig, så ingen er pålagt å kjøpe slike garantier.
Det har imidlertid vært en utvikling over tid der selskaper opplever press på å kjøpe opprinnelsesgarantier.
En industriaktør et sted i Europa, som framstiller sine produkter med strøm fra fossil kraft, kan med en innkjøpt opprinnelsesgaranti framstå grønnere enn en norsk konkurrent som baserer sin produksjon på strøm fra rein, norsk vannkraft.
«Fordelen ved å produsere med fornybar kraft kan gå tapt. En slik grønnvasking av klimagassutslipp er ingen tjent med», skriver Yttredal.
Han skriver at Norsk Industri ikke krever at ordningen nødvendigvis må fjernes, men at den bør endres. Og videre: «Vi har god dialog med regjeringen, og har godt håp om en løsning som ivaretar industriens interesser.»
«En slik grønnvasking av klimagassutslipp er ingen tjent med.»
— Ole Børge Yttredal, Norsk Industri
Støre: Absurd
Egentlig er Arbeiderpartiet mot opprinnelsesgarantier. I 2018, med nåværende energiminister Terje Aasland i spissen, fremmet partiet et forslag i Stortinget som i praksis ville nulle ut EU-ordningen, gjennom å slå fast at strømforbruk i Norge, uavhengig av opprinnelsesgarantier, skulle kunne dokumenteres som fornybart.
I Ap-forslaget, som ikke fikk flertall, slås det fast: «For norsk industri og andre norske strømkunder betyr den norske tilpasningen til opprinnelsesgarantihandelen en ekstraregning for å kunne dokumentere noe som er opplagt: Elektrisk kraft som brukes i Norge, er fornybar.»
Partileder Støre var like kritisk til ordningen overfor nettstedet Frifagbevegelse i 2019: «Det har ingen ting med utslippskutt å gjøre. Men i dag kan du ikke si at du bruker utslippsfri strøm hvis man ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier. Det er helt absurd», sa Støre.
Motstanden mot opprinnelsesgarantier ble formalisert gjennom et vedtak på Ap-landsmøtet i 2021, og løftet om på skrote ordning fant også veien til regjeringsplattformen.
I dag er imidlertid tonen en annen.
Tror på løsning
Klassekampen har sendt skriftlige spørsmål om saken til energidepartementet. Med henvisning til regjeringsplattformen får statssekretær Elisabeth Sæther spørsmål om hvorfor regjeringen har snudd.
«Fordi jeg tror at vi kan finne en god løsning der vi sikrer industrien tilgang på fornybar energi og det stempelet de trenger for å ikke kjøpe opprinnelsesgarantier», skriver hun.
Sæther utdyper om hvilke tiltak departementet er i dialog med industrien om.
«Vi vurderer blant annet mulighetene for å gjøre det lettere for norsk næringsliv å vise til klimadeklarasjon for fysisk levert strøm. Formålet er å kunne framme rett beregning av klimagassutslipp knyttet til strømbruk.»
Står på sitt
En gruppe i regjeringen jobber for å finne et kompromiss som både Sp og Ap kan godta, men ifølge Stavanger Aftenblad lå det tirsdag ettermiddag an til at forsøket er i ferd med å strande.
Ifølge Aftenbladet går kompromisset som skal redde regjeringen fra å gå opp i røyk, ut på å gi Senterpartiet andre seire på kraftfeltet mot at partiet godtar de tre EU-direktivene.
Det skal ikke være aktuelt for Ap å droppe de tre direktivene, men andre grep som skal sikre lavere strømpriser og mer nasjonal styring over krafta, skal ha blitt drøftet. Et alternativ skal være avklaringer rundt spørsmålet rundt utenlandskabler.
Forslaget skal legges fram for regjeringspartienes stortingsgrupper, men ifølge Aftenbladet ligger det an til at Sp ikke kan godta løsningen. Aps stortingsgruppe skal diskutere saken i dag, og trolig vil Sp ikke konkludere før etter møtet.
