Etter at forhandlingene om avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) strandet, står politikerne fritt til å endre sykelønnsordningen. Blant de mest konkrete forslagene som har kommet, er Venstres forslag om å kutte i sykelønna til de som er fulltidssykmeldt mer enn 6 måneder, til 80 prosent av lønna.
Det forslaget kan vise seg å bli dyrt for norske kommuner. De er nemlig bundet av tariffavtaler som gjør at de ansatte skal ha full lønn under sykdom. Så om den statlige sykelønnsordningen blir redusert, må de betale mellomlegget. Det kan bli mye penger.
En utregning gjort av Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at det kan dreie seg om 788 millioner kroner årlig i økte kommunale utgifter.
Har ikke råd
Det er arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) som presenterer tallet i et skriftlig svar på spørsmål fra Rødts stortingsgruppe. Charlotte Therkelsen, ordfører i Kragerø og nestleder i Rødt, synes det er mye penger.
– Det gjør meg bekymra. Vi er i en situasjon der tre av fire kommuner har problemer med bunnlinja. De går enten så vidt i null eller i underskudd. Veldig mye av et kommunebudsjett går til lønn, så dette kan bli alvorlig, sier hun.
Kragerø kommune, der Therkelsen er ordfører, er nyinnmeldt på den såkalte Robek-lista over kommuner som sliter med å få økonomien til å gå rundt. De blir dermed satt under kontroll av statsforvalteren.
– Vi har over mange år hatt en utvikling der vi ikke får nok penger til å opprettholde tjenestene, så vi må kutte, effektivisere og legge ned skoler og barnehager de neste årene. Så når jeg ser tallene for mulig økning i sykelønnskostnad, knyter det seg i magen min, sier Therkelsen.
Forslaget Venstre har frontet, stammer opprinnelig fra det statlige Sysselsettingsutvalget. Departementet har beregnet at en endring slik utvalget har foreslått, isolert sett vil bety et kutt i de statlige utgiftene på 2,873 milliarder kroner, og at kommunene står for 788 millioner av dette.
I tillegg til kommunene har også ansatte i helseforetak tariffestet rett til full sykelønn, og en slik endring vil også pålegge dem ekstra utgifter, men det er ikke regnet på hvor mye det vil bety for dem.
Kan kompensere
Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn peker i en e-post på at tallene i utregningen forutsetter at tariffavtalene ikke endres.
«Dersom ein er uroa for dette, kan ein sjølvsagt føre dei same pengane tilbake til kommunane gjennom inntektssystemet, og halde fram med det same høge sjukefråværet som før. Det vil vere eit politisk val, og det offentlege går i null», skriver han.
Rotevatn sier Venstre ønsker dialog med alle partene om hvordan man kan redusere sykefraværet og utenforskapet.
«Då bør både reglane i folketrygda, tariffavtalar i offentleg sektor og andre relevante reglar vere på bordet. At vi har det høgaste sjukefråværet på 15 år, og det høgaste talet brukarar av arbeidsavklaringspengar nokon sinne, burde Raudt ta på langt større alvor enn dei har gjort fram til no», skriver han.
Frykter press
Charlotte Therkelsen sier hun frykter at en endring av sykelønnsordningen vil føre til press på de ansattes tariffavtaler.
«Kommunene vil ikke ha råd til å bære det.»
— Charlotte Therkelsen (R)
– Ansatte kan på sikt miste den tariffesta retten til full sykelønn, fordi kommunene ikke vil ha råd til å bære det, sier hun.
Hun legger til at kommunenes økte utgifter for Rødt er et tilleggsargument mot å kutte i sykelønna.
– Kutt vil være en utrolig urettferdig behandling av alvorlig syke mennesker, og i tillegg en kjempebekymring for kommunene.
– Rotevatn peker på at staten kan kompensere kommunene?
– Når staten sier de skal kompensere, er det svært sjelden i praksis snakk om full kompensasjon for reelle utgifter. Vi sliter allerede med underkompensasjon for ressurskrevende tjenester og sosioøkonomiske forhold. Å legge dette på toppen vil forverre en allerede krevende situasjon.
– Tar Rødt for lett på sykefraværet?
– Sykefraværet har de siste 10–15 årene minst vært stabilt, med ulike svingninger. Vi vet at sykelønnsordningen fungerer. Det er et prinsipp for oss at den skal ligge fast.
Vil utrede
Klassekampen kontaktet kommunenes organisasjon KS, som under IA-forhandlingene allierte seg med de andre arbeidsgiverorganisasjonene om ikke å frede sykelønna i fire år.
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø skriver i en e-post at de ønsker en grundig utredning av årsakene til «det høye særnorske sykefraværet».
«Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene må delta i en slik kunnskapsopphenting. Vi må se dette i sammenheng og ikke trekke ut hypotetiske konsekvenser av ett enkeltforslag. KS har ikke tatt til orde for å redusere ytelsene», skriver han.
