President Donald Trumps krav om å overta Grønland fra Danmark sender sjokkbølger inn i regjeringskontorene i Europa. «Det er ingen spøk. Trump vil virkelig utvide sitt territorium ved å ta Grønland. Uten at USAs marine stormer Nuuk, må Danmark og Europa forberede seg på en seriøs konfrontasjon», skriver Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt på X.
I prinsippet innvarsler Trumps utspill at Washington kan være villig til å søke militær konfrontasjon med et Nato-land. På et spørsmål fra en CNN-journalist på presidentflyet lørdag sa Trump at det ville være en «veldig uvennlig handling» hvis Danmark ikke overlot Grønland til USA. Presidenten begrunnet det med at Danmark ikke var i stand til å forsvare øya. Uttalelsene kom etter at han i forrige uke hadde en telefonsamtale med Danmarks Mette Frederiksen, som ifølge Financial Times’ kilder var «forferdelig».
I dag har amerikanerne militærbasen Pituffik Space Base på Grønland, tidligere Thule Air Base, mens Danmark i mindre grad har militær aktivitet på øya. Danskene har i likhet med andre Nato-land levd i den villfarelse at USA alltid vil komme dem til unnsetning. Det er ikke lenger tilfelle, om det noen gang var det.
Norge har vært like naive. Så seint som i februar i fjor skrev forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under en avtale med USA som gir Pentagon adgang til åtte nye militære baseområder. Det var bare halvannet år etter at Stortinget aksepterte Supplementary Defense Cooperation Agreement (SDCA), som ga USA tillatelse til å operere fra tre flystasjoner og en orlogsbase. Til sammen blir det tolv baser.
«Norge bør si opp baseavtalene med USA»
USA har inngått tilsvarende avtaler med Sverige, Finland og Danmark. For nordiske politikere har det vært utenkelig at USA skulle ha andre sikkerhetsinteresser enn dem selv, men Trumps forsøk på å kidnappe Grønland viser at slike interessekonflikter finnes – og flere kan komme. Hvis Danmark skulle havne i en full konfrontasjon med Washington, kan USA i prinsippet operere fra tre baser i selve Danmark, i tillegg til Pitufikk-basen på Grønland.
Det samme gjelder Norge i en tilsvarende konflikt, for eksempel om Svalbard. Da kan amerikanerne operere fra tolv baser i vårt eget land! Bak våre forsvarslinjer! Basene er heller ikke en del av Nato-samarbeidet, men direkte underlagt USA. Det er derfor ingen mulighet for å appellere til forsvarsalliansen.
Det er ekstremt ustrategisk for små land å legge alle eggene i én kurv og satse på total avhengighet av en stormakt. Hvis den vender seg mot deg, som Trump nå gjør mot Danmark, er gode råd dyre. Når småstaten i tillegg har gitt aggressoren tilgang til baser på egen jord, står man maktesløs overfor stormaktsarroganse og -ekspansjonisme.
Svaret på denne utfordringen er en fullstendig snuoperasjon i den sikkerhetspolitiske tenkningen i Norden, men også i Europa. Landene må i en helt annen grad enn i dag ta ansvaret for forsvaret av eget territorium i samarbeid med nærstående land. Søndag samlet Mette Frederiksen sine nordiske kolleger fra Finland, Norge og Sverige til middag hjemme hos seg selv. Det var en markering av samholdet som nå er nødvendig, ikke bare overfor Russland, men også i møte med Trumps trusler. Det paradoksale er at den største umiddelbare trusselen mot et nordisk land nå kommer fra USA – ikke fra Russland eller Kina.
For Danmarks del må landet raskt styrke sin militære tilstedeværelse på Grønland. Det er nødvendig for å sikre øyas uavhengighet og integritet. Norge må, som svar på Trumps trusler mot Danmark, umiddelbart starte arbeidet for å si opp avtalene om amerikanske baser på norsk jord. De er en fare for vår nasjonale sikkerhet.
