La hen som ikke har heilet Hitler ved et uhell, kaste første sten.
Full åpenhet. Jeg hater Elon Musk. Ikke sånn «misliker fordi han er en rik drittsekk som undergraver demokratiet» som dere andre. Nei, det jeg og Elon har, er ekte, reinere, mer personlig. Helt siden han sendte en bil ut i verdensrommet, har jeg fantasert om at han skal påkjøres av en selvkjørende Tesla.
Allerede abonnent? Logg inn
Halloween-helga er over oss, og mange er på desperat jakt etter kostyme til kveldens fest. Ingenting gir mer kred enn utkledning som kombinerer skremmende morbiditet og brennende aktualitet, så her er noen av den siste tidas overskrifter du kan la deg inspirere av: Mannen har rast i Oslo: Noen småsteiner datt ned en skrent i hovedstaden, og mediene sørget for kontinuerlig teppedekning av dramaet. Sånn kler du deg ut: Skjær ut et kampesteinskostyme, finn mørke, høytliggende kroker i festlokalet og deis plutselig ned på uforvarende festdeltakere. PS! Velg dine ofre med omhu. Litt steinras skremmer kun vannet av østlendinger. Mannen har rast i Oslo: Magnus Marsdals rasende oppgjør med den Charlie Kirk-hyllende Danby Choi fikk mye skryt, men debatten sklei ut raskere enn en ustabil fjellvegg og endte i personangrep før man kunne si «polarisering». Sånn kler du deg ut for å skremme Magnus Marsdal: Ta på deg klærne til en syttenåring, men tenk som en tolvåring mens du danser som en homofil innvandrer som ikke kan skrive. Mannen har rast til Avisa Oslo: Stortingets rikeste mann Nikolai Astrups misforsto konseptet «sindig Høyre-mann» og var i stedet sinna Høyre-mann overfor en politisk redaktør i Avisa Oslo. Det hele endte med sorry på Lorry og et haltende lederkandidatur. Sånn kler du deg ut: Sleng på en Patek Philippe, ditt beste ovenfraogned-smil og putt en sølvskei i munnen. Skrem andre på festen med hevet knyttneve. Mannen har sittet stille mens abortdebatten har rast: Nei da, selvfølgelig har ikke mannen det.
Axel Geard NygaardDet har vært en tøff uke. Mandag dro kona på en flere dagers jobbreise. Før hun dro, spurte hun pent om jeg kunne rydde og vaske huset før hun kom hjem. – Rent og ryddig skal det være, lovet jeg, vel vitende om at i tidsbudsjettet for konefri dager var rydding og vasking for lengst kuttet til fordel for mer Playstation. Men det ble veldig god stemning da jeg sa det. Stemningen ble dårligere da hun kom hjem til et hus som verken var reint eller ryddig. – Du lovet å vaske, hevdet hun. Samlivstips. Aldri innrøm løgn. Forglemmelser, feil, uenigheter, og misforståelser går fort over, men l-ordet henger i.
Jo Røed SkårderudEtter ukevis med husmødre vs «hurper» i nyhetsstrømmen, døde tradwife-debatten ut. Heldigvis er jeg her for å grave den opp igjen. Det har blitt etterlyst nyanser i debatten, og de skal på bordet. Men først vil jeg velge lag. For hvem er jeg, en karrierejeger eller konemors siste offer? Min medieviter-karriere har gått i stå siden jeg byttet ut frokostmøter med «digital kveldsprat» med psykolog Hedvig Montgomery (jeg blir så sint på barna mine …) Linkedin har måttet vike for spicy linsesuppe, og alle ambisjoner har gått rett i airfryeren. Jeg er nødt til å velge tradwife-laget. Siden forklevenninnene har fått noen skudd for baugen, har jeg noen alternativer til hva vi kan kalle oss isteden. Kanelkriger Kvinnefellesskapet kaller seg «husmorhæren».
Julie Nordby Egeland