Vinmaraton

Poteter fra mors grav

Er det innafor å plukke einebær fra gravlunden? Sånn lyder et spørsmål fra radioprogrammet Abels tårn. Innsenderen av spørsmålet hadde servert en lekker middag til noen gjester, med selvplukkede einebær. Da hun fortalte hvor einebærene var plukket hen, reagerte gjestene med en viss avsmak. At maten de spiste var gjødslet på menneskelig nedbrutt materiale, var visst for mye. Selv blir jeg jo litt … perpleks (?) av tanken, men det får meg også til å tenke … Det har da dødd mennesker i skoger gjennom tidene, der vi aktivt plukker sopp og bær? Og gjødsel er langt fra kannibalisme. Når jeg tenker meg om: hvor mange kornåkere er ikke pløyet oppå slagmarker der likene har ligget tettere i massegraver, enn de gjør på kirkegården. Så det blir brått vanskelig å unngå å spise mat som ikke på et eller annet vis er gjødslet på kompostert menneskekjøtt (det er lettere med tanken). Og når man først klarer å svelge tanken, vokser det en ny en fram: Lar vi godt gjødslet jord gå til spille? Kanskje skal jeg ta med noen ripsbusker og noe blåbærris til kirkegården, bare for å sikre til desserten til neste år.