Klagene har rent inn til NRK etter at Nicolay Ramm og Emilie «Voe» Nereng styrtet 23 glass og løp 42 kilometer i beste sendetid. Jeg synes de begge leverte sterkt. Derfor kommer jeg med noen forslag til andre promillebaserte ekstremidretter – og et alternativ for avholdsfolket.
Allerede abonnent? Logg inn
Når man er på reisefot kan det være lurt å gjøre sin research. Det fikk jeg smertelig erfare på tur i Colombia. I god tro hadde jeg bestilt en dagstur med båt i Cartagena i Det karibiske hav, der jeg ferierte fra et billig hostell. Tropevarme og turkist vann. Paradis ventet på meg! Jeg liker å se på meg selv som reisevant. Etter noen år med ryggsekken på ryggen har jeg saumfart flere kontinenter og verdenshav. Men nettopp derfor kan det også hende at jeg har blitt litt for komfortabel etter hvert.
JojozhinaJeg har spart ferien min igjen, og når man jobber i en nyhetsredaksjon, pleide det å bety agurktid: Ingenting skjer, og vi må lage saker av hvem som har greid å dyrke de største agurkene. Sånn har jeg alltid tolket det uttrykket, i hvert fall. Det hender sånne uttrykk har en seksuell undertone, og da går jeg konsekvent glipp av den. Agurk er jo et avlangt objekt, og nyheter om hvem som har det største avlange objektet er vel egentlig nødt til å ha en fallosforbindelse? Akkurat som arkitektur, filosoferte jeg da jeg tok turen ned til Bjørvika og så på de konkurrerende høybyggene og det forhatte, knekte Munchmuseet som ødelegger hele utsikten. Men det er agurksesongen jeg savner, ikke de surmaga kulturdebattene. Dager der man desperat leter gjennom nyhetstipsene og finner en potet som har grodd i stand et perfekt helgenportrett. I de gode, gamle dager var det faktisk en internasjonal agurkklassiker. Eller hva med en vårløk som ligner enda mer på Haaland enn den som har gått viralt? I stedet vrir og vender jeg på alle verdenskrisene vi ikke skriver nok om for å finne en vri på elendigheten som noen gidder å lese.
HærverkJeg hører på en podkastepisode fra danske Information, der Rune Lykkeberg har en sommersamtale med Alex Vanopslagh. Sistnevnte er folketingspolitiker for Liberal Alliance (en slags dansk venstre?), og førstnevnte er … kulturmann (i positiv forstand). Sommersamtalen er et opptak fra en scene, og begynner med en fotballdrakt-gimmick som gir svært lite til de som ikke var der. Jeg tror kanskje ikke den ga så mye til de som var der heller, for det er relativt lavmælt humring i salen. Hensikten med draktgimmicken er å illustrere at man kan heie på forskjellige lag, men fortsatt møtes til opplyst og velment prat. Cute! Både feministene og mennene vil tape på at kvinnene sokner til venstresida og mennene til høyresida, hevder de. Noen må … ja, noen må? Jeg tenker på terror mot Pride, skogsbranner, demokratisk forvitring, atomopprustning, underbetalte omsorgsarbeidere, Palestina, folk med privatfly, diskriminering av funksjonsvarierte, skjerm-bedøvelse, et hårreisende leiemarked, vannmangel, rasisme, forurensning og abortforbud. I forlengelse av disse tankene, tenker jeg: det er ikke jeg som skal forandre meg, i hvert fall.
Implodert prinsesse