Klagene har rent inn til NRK etter at Nicolay Ramm og Emilie «Voe» Nereng styrtet 23 glass og løp 42 kilometer i beste sendetid. Jeg synes de begge leverte sterkt. Derfor kommer jeg med noen forslag til andre promillebaserte ekstremidretter – og et alternativ for avholdsfolket.
Allerede abonnent? Logg inn
2026 er som tidligere nevnt året for leselarvens oppstandelse (om den noensinne forsvant??), og produksjon av larve i papir måtte derfor settes igang. En liten gjeng kom sammen, og med farget kartong, limstift og tusjer gikk vi løs på prosjektet. Det viste seg dog raskt å bli et mer utfordrende prosjekt enn venta. Før produksjonen i det hele tatt kunne begynne, var det mange store spørsmål som måtte tas stilling til. Hvor stort skulle larvens hode være? Skulle jeg tegne det med frihånd eller finne noe sirkulært som jeg kan tegne rundt? Var en tallerken for stor? Et eggeglass for lite? Hvilken farge skulle larven ha; den klassiske grønne, eller en mer fantasifull variant i pastell? Skulle jeg gå for tegneserievarianten eller en mer naturtro tilnærming? Ville Sir David Attenborough blitt stolt? Hvilke elementer måtte med for å i det hele tatt kunne kvalifiseres som larve? Er dette lille larvefjeset noe jeg kan se inn i hver bidige dag resten av året, uten å gå lei? Valget falt på eplegrønt papir, og et syltetøyglass fikk agere som mal. Med gråblyanten tegnet jeg øyne og munn, viskelæret lå parat ved min side. Følehorn og en rund nese (som dere skjønner gikk jeg for en mindre anatomisk korrekt variant) ble klippet ut i kartong og limt på. Larvefjeset foran meg begynte å ta form, ja, den ble da riktig så søt, til og med!? Men vent, hva om jeg la til flere detaljer, som øyenbryn og hake? Jeg hadde fått selvtillit og la blyanten fra meg. Med tusj fikk larven nye ansiktstrekk, men det var da som pokker.
Ruby TuesdayTida for nyttårsforsetter er her igjen, og med tanke på at vi er godt ute i årets første uke, har nok mange allerede falt av lasset. Det å skulle spise sunnere, gå mer på ski, ringe muttern oftere, eller hva det enn måtte være, virker så mye enklere der man ligger under pleddet en rolig romjulsdag, enn det faktisk er i praksis. For hvor gøy er det egentlig å stå og smøre ski i fjorten minusgrader når du vet at du får gnagsår intet mindre enn et par hundre meter inn i løypa? Og hvor er livsgleden i å servere ihjælkokt brokkoli, når ungene hyler etter pannekaker for tredje dagen på rad? Selv har mitt eget nyttårsforsett sett identisk ut de ti siste åra: lese mer. Men hva betyr det egentlig i praksis? Lese flere bøker? Lese lengre bøker? Lese mer tegneserier? Lese enda flere kjedelige forskningsartikler på kontoret? Jo vagere og mer ullent forsettet er, jo vanskeligere blir det å gjennomføre. Uten regler og mål faller alt gjennom! Derfor måtte boklesingen konkretiseres, men hvordan? Kanskje kunne bøkene jeg leste, logges i en app? Men siden det førte til enda mer skjermtid, føltes det som en rimelig ugunstig tilnærming. Hva med bokklubb med vennegjengen? Nja, så fort noen meldte avbud, eller ikke rakk å lese ferdig boka til avtalt tid, ble det som regel slutten for klubbens eksistens.
Ruby TuesdaySjølv om kulda bit i fingrane på kontoret, der varmen ikkje kjem opp på eit anstendig nivå, klarer eg ikkje la vera å begeistra meg over den kalde fine tida. Hei, folkens! Endeleg kom vinteren til denne byen som aldri har fire dagar samanhengande med kulde, før mildvêret kjem og bløytlegg gatene. Kan ein bli lykkelegare enn ein kveld på ski, etter ein lang dag på eit iskaldt kontor, under stjernehimmelen når snøen ligg kvit på trea, og ein held seg varm på tærne inne i dei nye skiskoa, og dei nye hanskane held fingrane varme? På ein kvardag på nyåret, der hjula skal komma i gang att etter ferien, er dette bortimot det næraste ein kjem ein perfekt tysdag kveld. Då får det heller våga seg at ein skulle gjort jobben med å maka sokkar og rydda gongen og ta unna kjøkkenet. Den jobben ein skulle hatt ein husassistent til. Lykkelegare blir ein av å få på seg to ulike ullsokkar og komma seg ut på ski ein iskald vinterkveld. Kor lenge varar det? Denne kalde fine tida kjem snart til å ta slutt. Får me ei veke til? For sjølv om eg tenker at det skal vara til våren kjem, lar eg meg ikkje lura.
Holly