Startskuddet har offisielt blitt fyrt av for The Whimsical Trumpivers. Det som til enhver tid er på Fox, eller som kiler Trumps ego, vinner fram. Alt annet kan forbys, kuttes og bures inne. Og vindene kan plutselig snu. Null problem.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentSylfest Lomheim skriv i Klassekampen at nynorsken kjem til å døy ut og verte erstatta av samnorsk. Han trekkjer fram eit tilfeldig lesarinnlegg frå Klassekampen skriven på radikalt bokmål og syner fram kor nære bokmål og nynorsk kan stå kvarandre. Ja vel, men han unnlèt å nemne at slik bokmål var mykje meir populært i desse spaltene for femti år sidan. No er det jo nesten ingen som skriv slik, så korleis kan det peike i retning av samnorsk i framtida? Nynorsken, derimot, nærmar seg diverre bokmålet. Eg er lært opp til å sky nedertyske ordrøter som pesten og til at det alltid er finare å verte enn å bli. No skriv Jon Fosse-festivalen om å «gi», og Vestland fylkeskommune har innført forbod mot å nytte a-infinitiv. Denne moderate språkbruken vert vår undergang.
Aleksander ÅsnesDet går føre seg ein diskusjon om bunaden for tida, slik det ofte gjer i desse tider. Skal Sandra Lyng få lov til å selje bunadsskjorter i mange ulike fargar, og skal folk som ikkje er frå Telemark få lov til å gå med telemarksbunad? Nokre av dei strengaste og sterkaste meiningane så langt kjem frå Vestkanten i Oslo og frå representantar for Unge Høgre og Frp. Bunaden har sitt utspring i den radikale norskdomsrørsla på byrjinga av nittenhundretalet, og Hulda Garborg var den fremste einskildpersonen. Dette var ei venstrevridd rørsle som såg det nasjonale som eit frigjeringsprosjekt. Gjennom eigarskap til sin nasjonale kultur kunne folk fri seg frå undertrykkjande overmakter, og gjennom det nasjonale prosjektet kunne vi skape ein nasjonalstat, som var føresetnaden for demokratiet. Difor finst det ein positiv, inkluderande og venstrevridd nasjonalisme i Noreg, slik det også gjer i Irland, Palestina, Kurdistan og Catalonia. I dag tykkjer vel berre folk at bunad er fint, og det har vorte ein innarbeida tradisjon. Det som vert kalla for bunadspolitiet, er visst veldig opptekne av at folk ikkje skal nytte solbriller medan dei har på seg bunad.
Aleksander ÅsnesDet morsomme med den norske nasjonaldagen er at den er barnas dag. For å stave det ut: Barna er representanter for framtida og freden og er sammen med flagg og korps symbol på folkestyre og frihet. Målet med dagen er nettopp de mer eller mindre gode talene på skoleplassen og en rørt klump i halsen, før utskeielser i form av is, brus og pølse, tre kakestykker for mye og sju tombolabilletter til. De siste årene kan det virke som om dagen har fått en annen valør, i tillegg til barnetog og hurrarop. Nå er den også de eldre barna og voksnes dag, som heller enn skrapelodd vil ha alkohol. Folkevalgte har gjennom våren hatt debatter om skjenketider og stemt fram servering fra tidlig om morgenen, slik at alle rekker å få i seg øl og sprit før barna har gått hjem. Og det konsumeres.
Frida Holsten Gullestad