Jeg har gått nesten fem mil på ski den siste uka. Det er en distanse det må være lov å skryte litt av. Det som har fått meg ut i marka er ikke bare de gode snøforholdene. Nei, for et par år siden gikk jeg nemlig til innkjøp av et par med felleski, skapt for å gå ganske mye raskere enn det jeg vanligvis gjør.
Allerede abonnent? Logg inn
Så kom dagen! Jeg er valgt som meddommer i Oslo tingrett. Jeg har blitt innkalt til min første sak. Da jeg meldte meg til embetet, så jeg for meg følgende: Meg gående raskt oppover en bred marmortrapp med saksmappen under armen, ikledd silkeskjorte, hæler og blyantskjørt (tenk Meghan Markle i advokatserien «Suits»!) og med dommerkappen flagrende bak meg som et autoritært brudeslør. De første dagene vil jeg, tross min upåklagelige stil, streve med å tilpasse meg det nye «livet», og flere er skeptiske til om jeg har det som kreves i jussens tøffe verden. Men etter noen uker i rettssalen vil jeg vokse på oppgaven, og det ender med at jeg holder en avslutningstale som ikke bare er faglig sterk, men som også rører folk til tårer. (Tenk Reese Witherspoon i «Lovlig blond»-filmen!) Det er bare ett problem med dette til nå realistiske scenarioet: Jeg er høygravid. Det nærmeste jeg kommer Chanel-drakt, er en svart cardigan trukket ned over en svart tights fra merket Mamalicious. Marmortrappen kommer jeg meg ikke opp, så jeg må ta heis. Ikke rekker jeg særlig til personlig vekst heller, da rettssaken jeg skal dømme i, bare varer én dag. Og hva om jeg plutselig må føde? Hva om vannet går idet dommeren slår hammeren i dommerbordet? Hva om pressriene starter idet den tiltalte reiser seg, og jeg ruller ned på gulvet og hyler av smerte? Som du skjønner, er det siste jeg ønsker at oppmerksomheten rettes mot meg i dette viktige samfunnsorganet. Men det høres i det minste ut som en film jeg vil se.
trendysvartkaffe90Jeg er valgt som meddommer i Oslo tingrett. Om du nå venter på saftige avsløringer fra retten, har jeg dessverre ingen blodig hanske til deg – ennå. Jeg har nemlig ikke blitt innkalt til min første sak. Men betyr det at spenningen lar vente på seg? Snarere tvert imot. Alle som har drevet med idrett, vet at de store prestasjonene i kampens hete avhenger av én ting: riktig oppvarming. For å forberede meg best mulig vil jeg nå stille de spørsmålene jeg ennå ikke har fått svar på – eller finner tilstrekkelig informasjon om på domstol.no. 1. Når kan jeg hente dommerkappen min? Rettskappen er et viktig ledd i enhver seriøs rettssak.
trendysvartkaffe90«Idíte!», brølte en utålmodig, innrøykt stemme fra andre sida av venterommet. Jeg tok raskt beina fatt da jeg skjønte at det betydde noe à la «kom deg for helvete på beina og begynn å gå, helst løp, denne retningen». Etter at jeg begynte å studere russisk, åpnet det seg en ny verden, eller rettere sagt – et grammatikkhelvete. Én ting er de seks kasusene, at navn bøyes etter det ene og det andre, og at det på generell basis er klin umulig å uttale et ord uten å vite hvor trykket ligger, men så markerer man det ikke skriftlig. Men bevegelsesverb tok kaka. Verbene som skal beskrive handlinger der man beveger seg fra ett sted til et annet – men så skiller man mellom hvorvidt bevegelsen skjer på beina, om man bruker et transportmiddel, om det skjer gjentatte ganger, og med mulig prefikser for å beskrive tempus og bevegelsesmønster. Et hav av fallgruver som syntes umulig å unngå … … helt til jeg en dag kom til busstasjonen i Georgia og prøvde å gjøre meg klok på hvordan jeg skulle komme meg videre vestover. Dama i skranken var tydelig oppgitt over at jeg ikke hadde fått med meg den eneste bussen for dagen, som nettopp hadde gått.
Esel