Film

En forsker i bilder og minner

Chris Markers søkende essayfilmer er bevisste om at våre minner stadig blir omskrevet på linje med historien.

Essayfilm: «Har du noen gang hørt noe så dumt som å si til folk, slik de gjør på filmskolen, at de ikke må se i kamera?», spør Chris Marker i «Sans Soleil» (1982) og sammenligner denne kvinnen fra Kapp Verde med «Mona Lisa». Foto: CinemateketEssayfilm: «Har du noen gang hørt noe så dumt som å si til folk, slik de gjør på filmskolen, at de ikke må se i kamera?», spør Chris Marker i «Sans Soleil» (1982) og sammenligner denne kvinnen fra Kapp Verde med «Mona Lisa». Foto: Cinemateket

Den franske nybølgeregissøren Chris Marker (1921–2012) – født Christian Hippolyte François Georges Bouche-Villeneuve – var besatt av hvordan bilder sirkulerer, hvordan de forfører og fanger, og noen ganger kan framtre i helt nye, frigjørende forbindelser. Til dette emnet valgte han essayfilmen, som han fornyet med subjektive montasjer og uortodokse kollasjer. I januar og februar viser Cinemateket i Oslo sju filmer av Marker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

I fire år har Irene Ojala (64) kjempet for sykehus i Alta. Men hun har post­adres­se i Bodø og føler seg like hjemme i Oslo.

De langsik­tige effektene av folke­fes­ten i Trondheim vil bli store og langvarige.

Kinas utenriks­de­par­tement fremmer et dataspill som en modell for fred og samarbeid mellom USA og Kina.