Film

En forsker i bilder og minner

Chris Markers søkende essayfilmer er bevisste om at våre minner stadig blir omskrevet på linje med historien.

Essayfilm: «Har du noen gang hørt noe så dumt som å si til folk, slik de gjør på filmskolen, at de ikke må se i kamera?», spør Chris Marker i «Sans Soleil» (1982) og sammenligner denne kvinnen fra Kapp Verde med «Mona Lisa». Foto: CinemateketEssayfilm: «Har du noen gang hørt noe så dumt som å si til folk, slik de gjør på filmskolen, at de ikke må se i kamera?», spør Chris Marker i «Sans Soleil» (1982) og sammenligner denne kvinnen fra Kapp Verde med «Mona Lisa». Foto: Cinemateket

Den franske nybølgeregissøren Chris Marker (1921–2012) – født Christian Hippolyte François Georges Bouche-Villeneuve – var besatt av hvordan bilder sirkulerer, hvordan de forfører og fanger, og noen ganger kan framtre i helt nye, frigjørende forbindelser. Til dette emnet valgte han essayfilmen, som han fornyet med subjektive montasjer og uortodokse kollasjer. I januar og februar viser Cinemateket i Oslo sju filmer av Marker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Støtte til eit Israel som drep journa­listar, er kravet for å sleppa til i ameri­kanske, liberale media.

Kine Aune (1943–2025)

Ett år etter samling og seier er den franske venstre­sida nå helt splittet.