Film

En forsker i bilder og minner

Chris Markers søkende essayfilmer er bevisste om at våre minner stadig blir omskrevet på linje med historien.

Essayfilm: «Har du noen gang hørt noe så dumt som å si til folk, slik de gjør på filmskolen, at de ikke må se i kamera?», spør Chris Marker i «Sans Soleil» (1982) og sammenligner denne kvinnen fra Kapp Verde med «Mona Lisa». Foto: CinemateketEssayfilm: «Har du noen gang hørt noe så dumt som å si til folk, slik de gjør på filmskolen, at de ikke må se i kamera?», spør Chris Marker i «Sans Soleil» (1982) og sammenligner denne kvinnen fra Kapp Verde med «Mona Lisa». Foto: Cinemateket

Den franske nybølgeregissøren Chris Marker (1921–2012) – født Christian Hippolyte François Georges Bouche-Villeneuve – var besatt av hvordan bilder sirkulerer, hvordan de forfører og fanger, og noen ganger kan framtre i helt nye, frigjørende forbindelser. Til dette emnet valgte han essayfilmen, som han fornyet med subjektive montasjer og uortodokse kollasjer. I januar og februar viser Cinemateket i Oslo sju filmer av Marker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.