Akkurat nå

Fellesdans

Ugla

Som mange andre har jeg denne helgen tilbrakt noen timer foran tv-en med David Lynch. Mest inntrykk gjorde åpningsscenen i «Mulholland Drive». Med en gruppe unge par som danser swing foran en lilla vegg, mens skyggene danser i bakgrunnen, settes anslaget for filmen. Det ligger helt sikkert en mening bak, som det er opp til seeren å tolke, men dette er ikke poenget her. Poenget er at jeg får ekstremt lyst til å lære å danse swing når jeg ser scenen igjen og igjen. For en måte å nærme seg et annet menneske på! Å kaste partneren opp i lufta, dra henne opp på ryggen og mellom beina, snurre henne rundt. Hvorfor må dansingen som skjer på dagens utesteder være så innmari tafatt og kjedelig?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Agora

På avgangstavla på flyplassen i Tblisi stod det destinasjoner du ikke kan reise til fra et EU-land: Minsk, Moskva, Sotsji og flyselskaper som Belavia og Red Wings. Selv skulle jeg vestover, meg morgenflyet til Athen, med en billett jeg hadde bestilt fire timer tidligere. Jeg vet ikke helt hva det var som ikke appelerte til meg med Tblisi og Georgia, byen og landet som så mange har snakket så varmt om. Kanskje var jeg ikke helt klar for det, der og da, men snarere enn å begrave hodet over ekstrakostnadene den spontane endringen av reiseplaner, omfavnet jeg eventyret det var å slumre litt småbrisen på fly-vin og mangel på søvn over hele Anatolia. Over byer med navn som Batman og Kars – steder jeg kanskje bare får se som løvetanner på et mørk lerret fra flere tusen fots høyde. Vi fløy tilbake i tid, og klokka var rundt seks da jeg så ned på de grønne fjellene i Attika som omkranser byen hvor det hele startet for vår del av verden. Jeg tok banen inn til sentrum, la fra meg bagasjen på et oppbevaringssted og hentet med meg en spinatpai fra et bakeri.

Ugla

Trioving

Eg sleit med å få dagane til å gå. No går det betre. For ei stund sidan kjøpte eg meg ein ny hengelås. Nokre nabogutar hadde brote seg inn i vedskjulet. Dei var på jakt etter heimebrent, men dei som kjenner meg, burde vite betre og skjøne at eg aldri ville ha oppbevart 96-en så tilgjengeleg. Uansett, med den nye hengelåsen følgde det ganske naturleg ein ny nøkkel. Å fjerne gamle nøklar frå knippet har eg slutta med.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Australia

Sydney er kjent for å ha et tøft leiemarked. Da søstera mi flyttet dit for å studere, endte hun i et stort kollektiv styrt av en humørsyk usbeker som av og til kastet ut folk midt på natta. Hun flyttet ut frivillig – og inn i et lite rekkehus sammen med tre venner. Så det var her vi fikk lov å bo da vi kom på besøk. Det luktet rart i huset, det kom skumle lyder fra veggene, og det lå en død rotte i en bøtte i bakgården. Men vi bodde gratis og sentralt. Dermed kunne vi gå tur til parken like ved og spille bordtennis i kveldsmørket.

Reisende back