Akkurat nå

Fellesdans

Ugla

Som mange andre har jeg denne helgen tilbrakt noen timer foran tv-en med David Lynch. Mest inntrykk gjorde åpningsscenen i «Mulholland Drive». Med en gruppe unge par som danser swing foran en lilla vegg, mens skyggene danser i bakgrunnen, settes anslaget for filmen. Det ligger helt sikkert en mening bak, som det er opp til seeren å tolke, men dette er ikke poenget her. Poenget er at jeg får ekstremt lyst til å lære å danse swing når jeg ser scenen igjen og igjen. For en måte å nærme seg et annet menneske på! Å kaste partneren opp i lufta, dra henne opp på ryggen og mellom beina, snurre henne rundt. Hvorfor må dansingen som skjer på dagens utesteder være så innmari tafatt og kjedelig?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

De forente arabiske emirater

Jeg blir aldri typen som stikker på langhelg til Dubai hver gang jeg vil ha en pause fra hverdagslivet her hjemme. Til det er det litt for mye jeg ikke liker ved denne største byen i De forente arabiske emirater: For eksempel at det er dyrt, at alle kjører bil overalt, strenge regler for hva som sømmer seg, og at det er mye som ikke føles autentisk. Men på et par dagers mellomlanding på vei til mer spennende reisemål går det jo an å omfavne galskapen. Dermed ble det en tur på Dubai Mall, der vi så på fiskene i det store innendørs akvariumet og besøkte kafeen som dyrket «Breaking Bad»-konseptet og med kjemisk presisjon serverte fancy iskaffe. Rett utenfor gikk vi en runde langs kunstige kanaler og fikk med oss både spektakulære fontener og usikten mot Burj Khalifa – verdens høyeste bygning med sine 828 meter. Her fant vi oss også litt libanesisk meze, som en slags nesten-lokal mat. Og hjelpe meg så mette vi ble. Litt lettere var maten på The Surf Cafe, der vi koste oss med sushi og poke bowls og god kaffe.

Reisende back

Irland

Jeg har tidligere skrevet om hva det vil si å ha vært i et land. Og jeg holder fast på at man må ha opplevd noe i landet for å ha vært der. Ikke bare svippet over grensa og tilbake rett etterpå. Derfor ville jeg ikke skryte på meg å ha vært i Irland i fjor, selv om jeg strengt tatt hadde vært innenfor landegrensene. Jeg hadde nemlig bare tatt buss fra Belfast til flyplassen i Dublin og flydd hjem derfra. Så kan man jo alltids hevde at Belfast også er irsk, men jeg har valgt å forholde meg til FNs landegrenser enn så lenge. Uansett: Nå har jeg ryddet opp i dette og virkelig vært i Irland.

Reisende back

Julius

Jeg vet nok når jeg ser gliset hennes og blir bedt om å gjette hva hun har fått på skolen …?! Et kort øyeblikk spinner hjernen ut av kontroll og tenker at det kanskje er armbåndet som tragisk ble borte, eller den blå T-skjorta eller kanskje, bare kanskje, den helt nye drikkeflaska som forsvant før sommeren, men hvem er det jeg prøver å lure. Han er her igjen. Klassebamsen Julius. Han egler seg inn som en innpåsliten nachspielgjest og skal være med på alle aktiviteter, og hvis det ikke er planlagt noen aktiviteter, sørger Julius for at det blir det. Julius skal nemlig avfotograferes og danderes på ulike steder som på henslengt, men humørfylt vis viser at vi er en aktiv og morsom familie, og ikke f.eks. en gjeng som bruker en solfylt lørdag til å råtne under et pledd. Ikke at vi er følsomme for sosialt press (og vi skulle på blåbærtur uansett)! Det er bare veldig slitsomt å ikke ha noe å loggføre i Julius-boka, som foreløpig ligger i sekken og er glemt, noe den vil være til litt over leggetid på søndag. Selve Julius er imidlertid ikke lett å glemme. Han liker å være festens midtpunkt og skal ha mye oppmerksomhet, noe han viser ved å gni den vagt klissete pelsen sin i trynet til folk og lage høye apelyder inne på bussen. Julius skaper kaos i kosedyrgjengen, der telenovela-verdige mikrodramaer utspiller seg. Siden sist har han også utviklet en høy, skjærende stemme og en tendens til å synge egenkomponerte sanger på repeat.

donderdag