Akkurat nå

Fellesdans

Ugla

Som mange andre har jeg denne helgen tilbrakt noen timer foran tv-en med David Lynch. Mest inntrykk gjorde åpningsscenen i «Mulholland Drive». Med en gruppe unge par som danser swing foran en lilla vegg, mens skyggene danser i bakgrunnen, settes anslaget for filmen. Det ligger helt sikkert en mening bak, som det er opp til seeren å tolke, men dette er ikke poenget her. Poenget er at jeg får ekstremt lyst til å lære å danse swing når jeg ser scenen igjen og igjen. For en måte å nærme seg et annet menneske på! Å kaste partneren opp i lufta, dra henne opp på ryggen og mellom beina, snurre henne rundt. Hvorfor må dansingen som skjer på dagens utesteder være så innmari tafatt og kjedelig?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Eksemsport

De som kjenner meg godt, vet at jeg er enormt lite begeistret for sceniske uttrykk som innebærer en risiko for at publikum blir involvert. Nei, jeg vil ikke nevne et yrke/sted/tema for en overtent improskuespiller. Jeg vil ikke lære en gøyal dans. Jeg kan til nøds gå med på å klappe i takt, men det er i så fall med stor og godt synlig motvilje. Jeg vil sitte (eller stå, alt ettersom) og bli underholdt. Spill opp, narrer! Hvordan ble jeg sånn? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det skyldes dels helt generell muggenhet og vrangskap, men det er også en annen grunn.

Rægerocker

Dr.Dritt

Akkurat no er eg rasande over pengar og Dr. Dropin, to ting som så definitivt heng saman, ­openbert, og difor er eg også rasande på meg sjølv. Eg kunne nøgd meg med å berre skrive: aldri dra på Dr. Dropin, kanskje fyrst og fremst til meg sjølv, sidan eg reknar med at lesarane av Klassekampen ikkje er dei hyppigaste brukarane av ­Askeladden & Co-selskapet. Men, fordi det kan vere fleire idiotar som meg der ute, og sidan eg treng påminninga, så skal eg utfylle. Det heile starta med lange helsekøar. Ikkje overraskande, og det var nesten i ein slags trass over dette, at det offentlege ikkje meistra å gje meg ein liten halvtime til noko eg treng, at eg bestilte time hos det dumme, dumme, kapitalistiske helvetes-konsernet.

Smørbukken

Utflyt­taren

Eg er tilbake frå distriktet. Eg har budd der, nærmare bestemt ein stad i Innlandet, i kring eit halvt år. (Det har leia til endringar. Som at eg no, i denne teksten i alle fall, skriv på nynorsk, at eg veit både korleis ein pumpar luft i bildekk, at janteloven så visst lever i sitt beste velgåande og at Statsforvaltaren er om ikkje djevelen, så den store, stygge kjeppen i hjulet for all framdrift.) Eg har tenkt, medan eg jobba som journalist i ei avis på denne staden i Innlandet, at eg skulle føreslå ei spalte. Det var inspirert av samlinga av spaltene til Agnes Ravatn, Alle mot alle, som eg las før eg drog til distriktet. Eg har gått med idear til spalta i heile det halve året eg var i avisa.

Belladonna