Intervju

Dritvanskelig høytidelighet

Albumaktuelle Sivert Høyem trengte plutselig å skyte fra hofta.

Sivert Høyem: Skriver bare når han er inspirert, og aldri når han ikke er det. Foto: Rodrigo Freitas/NTBSivert Høyem: Skriver bare når han er inspirert, og aldri når han ikke er det. Foto: Rodrigo Freitas/NTB

Bølgen ruser innover mot land, men kanskje ikke egentlig mot en sånn kritthvit, palmebefengt strand i solsteik. Det er nok heller snakk om at vinden slynger vannmassene inn mot et enslig fyrtårns skjær i stummende mørke, spisser man hørselen nok. Mellom fyret og havet står en skikkelse i frakk, og synger med sin umiskjennelige baryton. Den liksom kutter gjennom alt av vindkast og bølger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.