Dagboka

Vin

Aleksander Åsnes

Denne helga har eg sett ein del på det kanadiske TV-programmet «So you think you can wine?», og det har endra synet mitt på vin litt. Heilt sidan eg vart fortalt at sjølv Eyvind Hellstrøm knapt klarer å smake skilnaden på raud og kvit vin i ein blindtest, har eg tenkt at vinsnobberi må vere basert på at folk innbiller seg ting. På dette programmet klarer sommelierane ikkje berre å skilje raud frå kvit, dei klarer å kjenne at ein vin er frå Australia eller at han vart laga i 2007. Eg skjønar at eg har hatt eit litt forenkla syn på vin, så no prøver eg å forstå dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Terning

Etter partileiardebatten torsdag kveld i Arendal stod media klare med terningane. VG utpeikte debutanten Ine Eriksen Søreide (H) som kveldens vinnar og gav ho fem, mens Dag Inge Ulstein (KrF) fekk to. TV 2 gav Guri Melby (V) ein, mens Sylvi Listhaug (Frp) fekk seks. Mens det i Nettavisen var Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen som fekk seks. Klassekampen har brukt sommaren til å trilla terning over innsatsen til statsrådane, mens landslagsspelarane fekk terningkast under sommarens store VM-fest. På mange arenaar i samfunnet skal innsatsen vurderast og premierast. Barn blir stadig oftare premiert for innsats, er mitt inntrykk.

Anne Kari Hinna

Sannsynlig

Sannsynlighet er rare greier. Om mengdene blir store nok, blir ting man tenker er helt umulige ganske sannsynlige. Derav tankeeksperimentet om at dersom du har uendelig mange aper med skrivemaskiner, som skriver i uendelig lang tid, vil de før eller siden produsere Shakespeares samlede verker. Men det finnes jo også faktiske eksempler: Amerikaneren Brady Feigl er 1,93 høy, har kraftig rødt skjegg og bruker briller. Han er kaster (pitcher) på et amerikansk baseballag. Da han skulle ta en armoperasjon hos en lege i Cedar Rapids, Iowa, fant han ut at samme lege hadde en ANNEN pasient ved navn Brady Feigl. Som er 1,93 høy, har kraftig rødt skjegg og bruker briller.

Pål Hellesnes

Hundeliv

Veldig få som lever på sosialhjelp eller lav trygd tør å snakke offentlig om sine erfaringer. Jeg skjønner hvorfor. Gina Skårdal, som lever på minstesats uføretrygd grunnet sykdom, skrev nylig et leserinnlegg om å leve i fattigdom i Telemarksavisa. Hun har en hverdag hvor hun ofte må hoppe over middag for å spare penger. En nødvendig tannlegetime skyves stadig fordi hun ikke har råd. Hun har måtte selge ting hun er glad i, som bunaden sin, for å dekke uventa utgifter. Skårdal har fått mange positive reaksjoner, men også blitt møtt med mobbing.

Jo Røed Skårderud