Dagboka

Vin

Aleksander Åsnes

Denne helga har eg sett ein del på det kanadiske TV-programmet «So you think you can wine?», og det har endra synet mitt på vin litt. Heilt sidan eg vart fortalt at sjølv Eyvind Hellstrøm knapt klarer å smake skilnaden på raud og kvit vin i ein blindtest, har eg tenkt at vinsnobberi må vere basert på at folk innbiller seg ting. På dette programmet klarer sommelierane ikkje berre å skilje raud frå kvit, dei klarer å kjenne at ein vin er frå Australia eller at han vart laga i 2007. Eg skjønar at eg har hatt eit litt forenkla syn på vin, så no prøver eg å forstå dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Pendlere

Ferske tall fra Forsvarets personell og vernepliktssenter viser at det er cirka 500 flere forsvarsansatte som ukependler nå enn for to år siden. Totalt pendler rundt 2500 av Forsvarets 18.000 ansatte mellom hjem og tjenestested. NRK Finnmark har sett på saken, og Forsvaret vil av sikkerhetsmessige grunner ikke opplyse hvor deres personell pendler fra og til. Men at det dreier seg om folk på østlandsområdet som pendler nordover, er en kjent hemmelighet. Det er også rimelig godt kjent at pendlerne har gratis flyreise stort sett alle årets helger, og at en helg starter torsdag ettermiddag og avsluttes mandag formiddag. I nord pågår det en kamp om disse pendlerne. Kommunene som er vertskap for ulike forsvarsanlegg, ønsker flere innbyggere.

Ole Magnus Rapp

Strømmen

Kosmetikkalenderene har lenge vært utsolgt, og interiørbutikker vil ha deg til å tippe over den magiske grensa, fra høst til juleshopping. Jeg vet det er kontrært, men må vi virkelig dette? I år er jeg såpass fed up og alarmert, at jeg er motivert til et skikkelig oppgjør. For det første er det krig i Europa, og andre steder for så vidt. I Gaza er det fortsatt et pågående folkemord og sult, tross en skjør våpenhvile. Verden og sosiale medier preges av konspirasjoner, maktmisbruk og surr. Og all støyen overvelder.

Frida Holsten Gullestad

Diesel

Klima- og miljødepartementet fikk i årets budsjett plass til 50 millioner kroner ekstra til Norsk Polarinstitutt for å styrke norsk polarforskning og tilstedeværelse både i Arktis og Antarktis. Departementet har øremerket 33 millioner av dette til drift av det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon», og det behøves. Skipet er toppmoderne, er utstyrt for allsidig forskning og kostet over én milliard kroner. Drifta er også dyr, og flere gode forskningsprosjekt har ikke gått som planlagt, siden forskernes budsjett ikke holder til å leie plass om bord i superskipet. Mens verdens mange skip leter etter grønne og fornybare drivstoff som hydrogen, gass og elektrisitet, noen prøver også med seil, satser det toppmoderne norske forskningsskipet på diesel. Og det er ikke småtteri av antall kubikkmeter som passerer motorene i løpet av et døgn. Å stole på diesel er forståelig, siden det er langt mellom ladestasjonene i isen rundt Nordpolen.

Ole Magnus Rapp