Kjør på, Listhaug! Gå løs på sjukelønnsordninga!
Her forleden hadde NRK funnet fram til en bacalao-produsent. Bedriften har tolv ansatte, og på et tidspunkt i fjor var seks av dem sjukmeldt. Det viste seg at den ekstreme situasjonen i hovedsak skyldtes «operasjoner og uhell». Inntrykket var likevel ikke til å misforstå: «Så galt kan det gå, med en sykelønnsordning som gir oss VERDENS HØYESTE sykefravær»!
Allerede abonnent? Logg inn
Under mobiliseringa til årets 1. mai betalte arrangørene for en annonse som viste bilde av et 1. mai-tog i svart/hvitt. Parolen var ikke til å misforstå: «Stans rustningsspiralen!» Dette tenker jeg på, når jeg hører statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen (Ap): «Den beste måten å unngå krig på, det er å gjøre kostnadene ved å gå til krig så høy at den vurderes som ikke aktuell. Så det at vi viser at Europa står sammen, at vi er sterke, at vi bygger opp vår egen forsvarsevne, det tenker jo vi er den beste måte å unngå konflikt og unngå krig på.» Hun får følge av Marianne Riddervold, forsker ved Arena, senter for Europaforskning. Med utgangspunkt i Ukraina-krigen og mulige svekkede sikkerhetsgarantier fra USA, sier hun: «Da må jo Europa nødvendigvis ruste opp.» Jeg spør med Mikael Wiehe: Är vi alldeles säkra på det? Som svar på forbundskansler Friedrich Merz’ uskikkelig oppførsel, truer Donald Trump med ikke å utplasseres Tomahawk kryssermissiler i Tyskland.
Arild RønsenNår jeg snakker med folk i den mangfoldige fredsbevegelsen – og det gjør jeg stadig – merker jeg for tida en form for fatigue. Et enstemmig storting vedtar at forsvarsbevilgninger på 1024 milliarder om ti år skal være 1624 milliarder (2025-kroner), en eksplosiv økning på 600 milliarder kroner. Og mange av oss tenker – tar det aldri slutt? Skulle dette virkelig bli det endelige svaret med to streker under, at våpen er veien til fred? Det er nok ikke annet enn et lønnlig håp, men det kunne hjelpe litt, om i det minste én av sosialistene på Stortinget kunne skrive en kronikk og fortelle oss at sånn er det ikke! Vi har en drøm, kall det gjerne visjonen om en høyere himmel, om at vi en dag skal kaste alt militært utstyr på havets bunn! Menneskeheten er ikke skapt for å ta livet av hverandre! Hvor lenge skal vi fortsette å kaste penga inn i død og fordervelse, når vi har mer enn nok ressurser til at alle mennesker på jorda skal kunne leve verdige liv, om vi bare prioriterer annerledes? Naive og virkelighetsfjerne tanker? Egentlig ikke – for er det én ting historia har lært oss, så er det at mer våpen fører til mer krig. Den lærdommen er faktisk udiskutabel. Jeg styrer godt unna «Adresse Wien» i tv-ruta, men som langt mer enn normalt interessert i musikk gjør meg selvfølgelig noen tanker omkring Eurovision Song Contest (ESC). Det er en skam at vi deltar så lenge dagens Israel får være med, men på et mer overordna plan: Hvem ville merka det, om vi slutta å sende norske bidrag, så lenge konkurransen er så umusikalsk tonedøv som den er? ESC-eksperter liker å snakke om hvor spennende det er å få vite «hva Europa lytter til». Men sånn er det jo ikke.
Arild RønsenFra NRKs «nøytrale» økonomiske kommentator Cecilie Langum Becker til Frp-leder Sylvi Listhaug har sangen vært samstemt: «LO kan ikke legge seg bort i rentepolitikken. Norges Bank må være uavhengig.» Bakgrunnen er at LO-leder Kine Asper Vistnes mener banksjef Ida Wolden Bache står i fare for å «ødelegge tariffoppgjøret» hvis hun hever rentene. Kritikken mot LOs leder er vanskelig å forstå. Jeg mener; hvis LO, med 1 million medlemmer, ikke skal bry seg om rentepolitikken, hva skal LO da bry seg om? Poenget er jo at to rentehevinger i løpet av året, som Bache signaliserer, vil spise opp hele lønnstillegget og mer enn det for store deler av LOs medlemsmasse. Og dette skal ikke LO bry seg om? Hva vi i det minste har fått demonstrert, er at økonomi på ingen måte er noen eksakt vitenskap. Økonomene mener i hytt og vær, og jeg lurer på hvordan samfunnsøkonomen Bache finner ut hvem hun skal stole på? Vi hører ofte at Norges Banks «eneste våpen» mot inflasjonen er å heve renta. Hvis så er tilfelle, melder jeg meg hermed frivillig til å sitte i Norges Banks rentekomité.
Arild Rønsen