Egentlig var jeg ferdig for dagen. Jeg skulle bare kikke på et siste innsendt manus. Tanken var å bla meg gjennom de første sidene, finne en grunn til å takke pent nei, slik man så ofte er nødt til å gjøre som redaktør. (Det er jo så mange manus.) Men jeg fant ingen grunn, og i stedet ble jeg sittende og lese til siste slutt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
