Film

Hav, død, kjærleik

Paolos Sorrentinos sentrallyriske motiv og aforistiske replikkar blir ikkje det filmessayet han strevar mot.

Ungdomens by: Den titulære Parthenope (Celeste Dalla Porta) blir beundra av broren Raimondo (Daniele Rienzo) og venen Sandrino (Dario Aita). Foto: Gianni Fiorito/ UIPUngdomens by: Den titulære Parthenope (Celeste Dalla Porta) blir beundra av broren Raimondo (Daniele Rienzo) og venen Sandrino (Dario Aita). Foto: Gianni Fiorito/ UIP

Parthenope - Napolis skjønnhet

(Italia, 2024) Regi og manus: Paolo Sorrentino Drama/ 2t. 16min./ Kino

Med sine tre «byfilmar» frå høvesvis Roma («Den store skjønnheten», 2013) og Napoli («Guds hånd», 2021 og «Parthenope», 2024) har Paolo Sorrentino stadfest sin posisjon som den fremste, estetiske arvingen til Federico Fellini (1920–93). Begge har med eit halvt århundres mellomrom («La dolce vita» kom i 1960) laga ikoniske portrett av «den evige stad» samstundes som dei mest udøyelege byane i begge kunstnarsinn, er regissørane sine respektive fødebyar i provinsen, for Fellinis del Rimini (skildra i «Amarcord», 1973), for Sorrentino Napoli.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Film

Film

No Other Choice

Park Chan-wooks film om arbeids­ledighet er overraskende morsom.

Film

The Wizard of the Kremlin

Olivier Assayas’ Putin-portrett er en relativt kompetent farse.

Film

The ­Testament of Ann Lee

«The Testament of Ann Lee» er en magisk-realistisk og fengslende historietime i musikalform.