Donald Trump vant ikke bare det amerikanske presidentvalget i november. Resultatet viste at han var enda mer populær enn da ha vant i 2016 – og han ble første republikaner siden George W. Bush jr. som på landsbasis faktisk fikk flere stemmer totalt enn sin konkurrent fra Demokratene.
Men ikke nok med det. Tallenes for mange ubehagelige tale var at Trump også gikk fram blant både svarte velgere og folk med bakgrunn fra Latin-Amerika. Det passet dårlig med fortellingen om en Trump som slo seg fram på rasisme og fremmedfrykt. Så hva var det som skjedde?
Det har Quinn Slobodian tenkt mye på de siste månedene. Og historieprofessoren og forfatteren, som er en viktig stemme på den amerikanske venstresida, har kommet fram til at en avgjørende del av svaret, er fenomener venstresida har brukt mer krefter på å latterliggjøre enn å forstå.
Han peker blant annet på folkelig sinne mot statens håndtering av pandemien og på unge amerikanernes drøm om å bli rik på rekordtid gjennom kryptovaluta. Men ikke minst trekker Slobodian fram en eksentrisk sci-fi-milliardær som mellom aggressiv kulturkrig – og nå også politisk innblanding i Tyskland og Storbritannia – spinner store fortellinger om å redde hele menneskehetens framtid gjennom teknologisk innovasjon og erobring av verdensrommet.
– Jeg tror Elon Musk var veldig viktig for Trump. Musk ga en stor boost til Trumps ideologiske prosjekt og tilførte det en ny og mer spennende og optimistisk fortelling enn før, sier Slobodian.
Trump fikk en Musk-boost
Den første delen av Klassekampens intervju med Slobodian, som ble trykket rett før jul, handlet om hvordan nettopp Musk og finanskrefter på Wall Street ser ut til å overkjøre økonomiske populister og nasjonalister i den nye Trump-regjeringen. Musk har allerede havnet i krangel med maga-folk som Trumps tidligere valgkampstrateg Steve Bannon, som i motsetning til Musk vil skrote visumprogrammer som lar amerikanske selskaper hente inn billig utenlandsk arbeidskraft.
Slobodian mener den rollen Musk spilte for Trump i 2024, kan sammenlignes med den rollen nettopp Bannon spilte i 2016. Men der Bannon ifølge Slobodian hadde «et veldig mørkt og pessimistisk syn på framtida» og spredde en fortelling om et USA og Vesten på vei ned og om «nasjonalstaten som siste fort mot globalismens ødeleggende makt» – tilbyr Musk på noe helt annet.
– Musk ga Trump en stor gave, sier Slobodian.
Trump nøt ikke bare godt av de over 250 millionene Musk brukte på valgkampen eller krafta fra Musks egen propagandaplattform, X, som oligarken blant annet bruker til å spre høyreekstreme konspirasjonsteorier. Nei, Trump fikk også tilført noe som kanskje var enda viktigere, en svært verdifull og knapp ressurs i dagens USA og Vesten: Håp og framtidstro og forventninger om ei framtid som ikke bare består av slit og elendighet. Slobodian sier Musk sprer en framtidsfortelling der et friere USA skal gjøre teknologiske kvantesprang, gjenreise seg som industriell stormakt og møte krisene her nede på jorda, som klimakrisa, ved å erobre Mars.
– Musks fortelling handler fortsatt om nedgangstid og sivilisasjonskrise. Men den inneholder også løfter om en rømningsvei for noen heldige få. Mye handler om å komme seg med på fluktfartøyet, og at om du står med Trump og på «riktig side», er sjansene dine bedre.
Slobodian mener Musk styrket Trump-prosjektet ved å «bygge en hype rundt et politisk øyeblikk». Han sammenligner det med andre ganger folk har fått føle på ting de bare ikke kan gå glipp som, som «nå må du kjøpe Tesla-aksjer, Bitcoin eller aksjer i Game Stop». Og i november 2024 var det bare helt avgjørende, skulle folk føle, å være med når Trump-romskipet skjøt fart mot verdensrommet.
– Og det virket! Det var smart. Det tiltrakk helt klart mange unge menn og mange som ellers kanskje hadde tenkt på maga-nostalgien fra 1950-tallet som noe grått og kjedelig.
En som faktisk lager noe
I de første tiårene av dette århundret var det venstresida som var preget av en slags teknooptimisme. Det ble skrevet bøker om tek-sosialisme, mens Barack Obama hyllet Silicon Valley og enkelte drømte om Mark Zuckerberg som USAs neste president.
– Det virket naturlig at high tech-krefter ville være allierte med en eller annen versjon av framtid som tok sikte på omfordeling og større likhet. I dag er det åpenbart ikke sant lenger, sier Slobodian.
Ikke bare Musk, men også en rekke andre tunge aktører i Silicon Valley som tidligere hadde støttet Demokratene, vendte seg i 2024 mot Trump og høyresida.
«At Musk faktisk lager ting, gir ham kred og legitimitet.»
— Quinn Slobodian
Slobodian mener venstresidas forståelse av alliansen mellom Silicon Valley og høyresida «ofte blir overskygget av forakt for personlighetene som er involvert» og et oppheng i et såkalt «bro-ligarchy», et oligarki dominert av menn som tøffer seg når de snakker om ting som krypto og «problemene med woke».
– Jeg forstår godt latterliggjøring av tek-folk som Musk og Marc Andreessen. Og jeg har deltatt i sånt selv! Men det truer også med å trivialisere et alvorlig strukturelt problem, sier Slobodian.
Han mener venstresida isteden må forsøke å forstå hva som faktisk appellerer så mange ved tek-milliardærer som Musk.
– Også i min egen familie hører jeg det: At Musk faktisk lager ting. Det taler veldig i hans favør. Og ikke bare lager han en app eller en Iphone, nei, han lager biler og sender raketter til verdensrommet. Sånt gir ham kred og legitimitet, sier Slobodian.
Økonomisk magi
Musk har også en annen særegenhet som det er viktig å forstå, mener Slobodian: En ideologisk overbevisning om at han selv spiller «en messiansk rolle når vår sivilisatoriske kollaps skal forhindres».
Musk støtte til Trump må ifølge Slobodian forklares ikke bare med jakt på profitt og makt, men med milliardærens genuine ideologisk tro på at hele den menneskelige sivilisasjon «kan ende i en blindgate» om man gjennom statlig regulering senker farten på teknologisk utvikling.
– Jeg tror dette også forklarer tiltrekningen mange mennesker kjenner for Musk. De merker at han drives av noe mer en bare kortsiktig fortjeneste. Og jeg tror de har rett, sier Slobodian.
En slik futuristisk appell har Trump også utnyttet ved å denne gang knytte sitt politiske prosjekt til det Slobodian ser som del av en dominerende økonomisk tidsånd, kryptovaluta.
– Krypto bringer med seg en følelse av radikal uberegnelighet og muligheten for noe som oppleves «magisk» i økonomien. Det finnes en idé at om du bare leser tegnene rett, kan du bli veldig rik. Og en idé om at alle er sine egne økonomiske taktikere og rådgivere, som henter så mye informasjon på internett som mulig og deretter bruker informasjonen til å investere, sier Slobodian.
– Dette er nå en mentalitet som er veldig vanlig for unge folk i USA nå, mest blant menn, men også blant kvinner og som Trump har lykkes med å utnytte.
Nå snakkes det om at Trump skal bruke den amerikanske sentralbanken til å kjøpe store mengder Bitcoin.
– Og ja, jeg kjenner også folk som kjøpte krypto tidlig og som har hatt livsendrende opplevelser.
Er venstredrømmen død?
Kanskje har venstresida noe å lære av Musks mer optimistiske visjoner? I dag er det i alle fall, for mange som er opptatt av kamp mot ulikhet og fattigdom og av en jakt på klimaløsninger som ikke handler om rømme fra jorda, «vanskelig å komme seg ut av en undergangs-tankegang», sier Slobodian.
– USAs venstreside – den til venstre for Demokratene – fikk en opptur forrige gang Trump var president, med populariteten til kandidater som Alexandria Ocasio-Cortez og Bernie Sanders. Hva skjer denne gang?
– Ønsket om å reformere Demokratene til et mer sosialdemokratisk parti virker vanskelig. Og måten Kamala Harris og Demokratene førte valgkamp på, gir meg null tro på at noen i det partiet forstår hvilke budskap arbeiderklassefolk ser etter.
Ocasio-Cortez, venstresidas unge stjerne, tapte nylig kampen om en tung komitéposisjon mot en 74 år gammel Demokrat. Det blir av mange sett som et nederlag for forsøket på endre partiet fra innsida. I møte med Trumps løfte om å deportere millioner av innvandrere tror Slobodian venstresida vil tvinges til en mer defensiv strategi og en «retur til det lokale».
– Sånt kan bli eksistensielt avgjørende, for å hindre at folk blir skilt fra sine familier. Det gir grunn til å reorientere politikken mer tilbake til et arbeid hvor man prioriterer sikkerhet og beskyttelse istedenfor store økonomiske programmer. Og jeg tror den store historien nå blir desentralisering av venstrepolitikk og at man gir slipp på den store drømmen om «alt på en gang»-endring ovenfra, sier Slobodian.
Den drømmen overlates visst heller til tek-oligarker som Elon Musk.