Norge har mål om å kutte utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030.
Målet er meldt inn til FN under Parisavtalen, vedtatt av Stortinget, og nedfelt i den norske klimaloven. Det skal oppnås i samarbeid med EU.
Men landets største parti på meningsmålingene om dagen, Frp, slår nå fast at dette målet ikke vil være det de styrer etter om de får regjeringsmakt til høsten.
– 55 prosent er et helt urealistisk mål som vi har stemt mot flere ganger. Det er kostbar symbolpolitikk, sier Marius Arion Nilsen, Frps klimapolitiske talsperson på Stortinget.
Han fortsetter:
– Det målet var altfor optimistisk i utgangspunktet, og nå er det mange geopolitiske hensyn og mer presserende saker enn å nå et innenlands klimamål for enhver pris.
Nilsen sier at ny styring i klimapolitikken er en viktig sak for Frp.
– Hvis vi havner i regjering, er det med et formål om å få realismen tilbake i klimadebatten. Det vil være en viktig sak for oss. Symbolpolitikkens tid er forbi.
40 prosent
Utspillet kommer etter at Frp-leder Sylvi Listhaug gjestet NRKs «Politisk kvarter» tirsdag morgen. Da Listhaug ble spurt om partiets klimapolitikk, snakket hun konsekvent om et lavere klimamål enn det Norge har i dag.
Listhaug gjentok i stedet flere ganger at Frp «er med på» at Norge skal kutte 40 prosent.
Dette var Norges gamle klimamål under Parisavtalen, som ble meldt inn til FN i 2015, da Frp satt i regjering. Målet har blitt oppjustert to ganger siden – først av Erna Solberg og så av Jonas Gahr Støre.
Likevel er det altså det gamle målet Frp forholder seg til.
Vil nedjustere målet
Ifølge Parisavtalen skal land øke sine klimaambisjoner etter hvert som tida går – ikke svekke dem.
Marius Arion Nilsen sier det likevel er flere måter å løse dette på.
– Vil Frp trekke Norge ut av Parisavtalen, eller vil dere prøve å melde inn et lavere mål til FN?
– Dette kan løses på flere måter. Vi kommer ikke til å nå 2030-målet uansett, unntatt med kvoter og fleksible mekanismer. Det handler rett og slett bare om hvor mye penger vi skal sløse bort. Et alternativ er at vi melder inn et nytt mål der vi regner med skogen. Så får vi litt mer realisme i klimadebatten.
– Hvordan tror du at det ville sett ut globalt dersom et rikt oljeland som Norge nedjusterte klimaambisjonene våre?
– Jeg tror det ville sett bra ut. Jeg tror mange ville satt pris på en realistisk tilnærming til dette, som ikke tar livet av næringsliv og husholdninger. Noen klimaposerende statsledere ville sikkert kritisert oss, men det kan vi leve fint med.
Ser mot skogen
Frp har lenge tatt til orde for at Co₂-opptaket i skogen bør regnes inn i Norges utslippskutt. De peker på at dette gjøres i EU, og at hvis Norge hadde gjort det samme, ville det utgjort så mye som 10 millioner tonn Co₂ spart.
– Hensikten med klimamålene er å kutte utslipp. Å omdefinere målet ved å regne inn skogen kutter jo ingen utslipp.
«Noen klimaposerende statsledere ville sikkert kritisert oss, men det kan vi leve med.»
— Marius Arion Nilsen (Frp)
– Det er helt riktig. Men det gjør jo for så vidt ikke elektrifisering av sokkelen heller. Hvis du ser litt større på det, så tror ikke jeg vi redder verden fra en eventuell klimakrise ved å flytte utslipp her og der mellom de ulike landene, sier Nilsen.
Han legger til at han mener Norges viktigste klimabidrag internasjonalt er fortsatt stor eksport av olje og gass, som fortrenger kull og annen forurensende kraftproduksjon.
Venstre reagerer
Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre og tidligere klima- og miljøminister, sier at det ikke er mulig å svekke målene man har meldt inn under Parisavtalen.
– Landene bestemmer selv hva slags ambisjonsnivå og klimamål man vil ha, men når du først har satt et mål, så kan du ikke svekke det seinere, sier Rotevatn.
Han mener at det Frp tar til orde for, er et sidespor i hele klimadebatten.
– Det er ingen grunn til å senke ambisjonene på klimaområdet, sier han.
– Kan Venstre sitte i en regjering som svekker Norges klimamål?
– Det er Stortinget som bestemmer klimamålene. Vi er enige om det klimamålet vi har, og har ikke tenkt å forandre på det.
Å regne inn skogen i klimamålet, slik Frp vil, har heller ikke Venstre-politikeren noe tro på.
– Vi regner med skog i den norske klimapolitikken, og vi har en klimaforpliktelse med EU som handler om skog. Men det de foreslår, er at man skal trekke fra hele opptaket i norsk skog, noe som vil medføre en halvering av det norske klimamålet. Det vil være en stor svekkelse, sier Rotevatn.
– Men det er dette EU gjør – hvorfor kan ikke Norge gjøre det samme?
– Fordi EU gjorde det samtidig som de oppjusterte klimamålet sitt kraftig. Og fordi Co₂-opptaket til skogen i EU er lite. Det er i realiteten rundt 3 prosent du kan trekke fra. Norge har store skogarealer, så hvis vi skulle gjort som EU, måtte vi satt et klimamål på 90 prosent kutt samtidig, sier den tidligere statsråden.