Det er lett å bli imponert av Kinas vekst. Landet har gått fra å være en utviklingsøkonomi til å bli verdens nest største økonomi på noen få tiår. Mange tolker dette som et tegn på at Kina utfordrer USAs maktposisjon. Men økonomi og befolkningstall alene avgjør ikke polaritet. Det er landenes militære ressurser – deres evne til å projisere makt globalt – som avgjør hvorvidt verden er unipolar, bipolar eller multipolar.
Allerede abonnent? Logg inn
Sitter her i feriebyen min Sandefjord og leser om skoler. Jeg lurer på hva som skjer? Verden er jo i ferd med å gå av hengslene, men er det ingen som sitter med makta som skjønner hvor viktige skolene er for barns utvikling og læring? Og barns oppvekstmiljø og nærmiljø? Oslo skal bygge ny skole i Bjørvika til tre milliarder kroner! Det bor noen titalls ungdommer der. Ved Abildsø skole, Oslos eldste skole fra 1859 – noe av skolen står fremdeles på de gamle gråsteinsmurene – ønskes ungdomstrinnet å legges ned. Det rammer et helt nærmiljø som fungerer usedvanlig godt! Som Abildsø-beboer i over 50 år (og også fagperson) er dette uakseptabelt! I Sandefjord, min ferieby, hvor jeg er vokst opp, er tre nærskoler på Vesterøya besluttet nedlagt – skal det bygges én gigantskole som skal erstatte de tre nærskolene, hvor alle tre har veldig bra nærmiljøer. TENK STORT, sier de i Sandefjord, hvor de også har Norges største VGS, med kokain, daglige politibesøk og nylig avskaffet stillingene miljøterapeuter og miljøarbeidere da de ikke er lovpålagt! Kan noen som kan noe skole og barn og unge snart komme til makta?.
Tone StrømøyBasert på tall fra SIPRI vet vi at Natos samlede forsvarsutgifter i 2024 var 1500 milliarder USD, hvorav USA sto for 1000 milliarder og Europa (inkludert Canada) sto for 500 milliarder. Europas utgifter utgjorde i 2024 i gjennomsnitt 2 prosent av landenes BNP. Russlands samlede forsvarsutgifter var på den andre siden i samme år 150 milliarder USD, altså en tiendedel av Natos samlede forsvarsutgifter og mindre enn en tredjedel av Europas. Spørsmålet er etter en slik enkel oppstilling: Hvordan kan det ha seg at Europa etter sigende er så håpløst underlegen Russland i sin forsvarsevne når deres samlede utgifter til forsvaret er mer enn tre ganger så stort som det Russland har? Hvordan er det mulig at det å bruke 500 milliarder dollar til forsvaret er så dårlig og ineffektivt at det ikke klarer å matche Russlands 150 milliarder? Og ikke nok med det: Europa er så skremt av den elendige tilstanden til sin forsvarsevne at de har vedtatt å øke utgiftene fra 2 til 5 prosent av BNP, det vil si at Europas samlede forsvarsutgifter om noen år vil være minst syv ganger så store som Russlands. Istedenfor å demonstrere sin avmakt overfor Russland på denne måten, ville det vært mye bedre om de europeiske lederne hadde tatt mot til seg og ringt Putin for å diskutere mulighetene for fred i Ukraina og en felles europeisk sikkerhetsavtale.
Anton HellesøyVi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur. For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene. Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett. Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene.
Vigdis Vandvik, Anne Sverdrup-Thygeson og 1 andre