Klassekampens redaktør har en fin leder 3. januar der hun kommenterer statsministerens nyttårstale med overskriften «En forspilt sjanse». Ja, det var en total blodfattig politisk tale fra en dannet franskspråklig slemdalsgutt gift med en prest. Ja, sjøl mang en konservativ prest kunne holdt en tale fra prekestolen med mer politisk innhold. Køene foran Fattighuset og Frelsesarmeen var denne jula langt lengre enn akevittkøene var foran Vinmonopolet før jul i gamle dager. Støre burde ha sitert Rudolf Nilsens dikt «Arbeidsløs jul igjen». Diktet fra «Hverdagen» (1929) er like aktuelt i dag: «I fjor fikk vi tyve kroner til måltid og juletre. I år har vi bare det glade budskap å trøste oss med.»
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Polaritetsparadokset
DebattGeopolitikk
Det er lett å bli imponert av Kinas vekst. Landet har gått fra å være en utviklingsøkonomi til å bli verdens nest største økonomi på noen få tiår. Mange tolker dette som et tegn på at Kina utfordrer USAs maktposisjon. Men økonomi og befolkningstall alene avgjør ikke polaritet. Det er landenes militære ressurser – deres evne til å projisere makt globalt – som avgjør hvorvidt verden er unipolar, bipolar eller multipolar.