SingelEp

Håp og løshet

Er vi nærmere å skjønne hvem personen bak Burial egentlig er, eller blir svaret stadig mer obskurt?

Aslaug Olette Klausen
DET NYESTE BILDET: William Bevans (t.h.) lar seg så og si aldri fotograferes, men tok dette bildet av seg selv og den maskerte medprodusenten Kode9 i 2018. Foto: William BevansDET NYESTE BILDET: William Bevans (t.h.) lar seg så og si aldri fotograferes, men tok dette bildet av seg selv og den maskerte medprodusenten Kode9 i 2018. Foto: William Bevans

Burial, Kode9

Phoneglow / Eyes Go Blank | Hyperdub

Burial

Dreamfear / Boy Sent From Above

XL

L.B. Dub Corp

Only the Good Times / Burial Remix

Dekmantel

Det er lenge siden sist gang den britiske elektronikamagikeren og produsenten Burial ga ut et album, «Untrue» fra 2007. I innspilte minutter musikk skaper han likevel mer enn mange som holder seg til det tradisjonelle albumformatet. Med tre ulike 2024-slipp har William Emmanuel Bevan, som han egentlig heter, igjen markert seg som en av de fremste elektroniske samtidsfortolkere – også som en slags byhistoriker, som kanaliserer Londons grumsete sølepytter inn i musikken sin.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.