Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLæreplaner

Se til Danmark!

I Dagsrevyen lille julaften varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun store endringer i skolens læreplaner. Faglig innhold skal igjen inn i planverket. Det var et gledelig og overraskende gjennombrudd for hovedpunkter i det vi har argumentert for de siste to månedene.

74 lærerutdannere fra tolv universiteter og høgskoler underskrev kronikken «Kunnskapsløs kompetanse», som rettet kritikk mot dagens kompetansemålsbaserte læreplaner (Klassekampen, 31. oktober). Kronikken ga støtet til en debatt som har gått i Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet, Dag og Tid, Vårt Land, Minerva og Utdanningsnytt. Kritikken av dagens læreplaner ble også tatt opp i spørretimen i Stortinget 27. november.

Nordtun har rett i at dagens læreplan langt på vei «kunne vært i hvilket som helst annet europeisk eller vestlig land». Hun ser problemene med en læreplan full av innholdsløse kompetansemål, og utspillet tyder på at vi nå kan få tilbake læreplaner som fremmer kunnskap og danning og gir elevene forankring i felles referanserammer, slik formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast.

Hvordan nye læreplaner skal forankres i faglig innhold bør bli gjenstand for debatt og innspill fra alle relevante parter. Reformarbeidet må ta skolens kjerneoppgaver på alvor, og trekke på erfaringene og den forskningsbaserte kunnskapen som lærerutdanningene er bærere av. Også lærerne må være selvsagte og helt sentrale deltagere. Man bør hente inspirasjon både fra vår egen rike læreplanhistorie og fra den pågående utformingen av nye nasjonale fagplaner i Danmark, hvor man nå tar et oppgjør med de siste tiårenes feilslåtte kompetansemåltenkning. Også i Danmark er målet å skape «en tydelig sammenhæng mellem folkeskolens formål og fagenes formål og indhold» som Børne- og Undervisningsministeriet skrev på sine hjemmesider 18. desember.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medier

Vil jeg vite dette?

Kjære Klassekampen! Vil jeg, eller må jeg vite hva Cecilie Hellestveit har på veggen i stua si? Nei, jeg tror ikke det (selv om jeg kjenner godt etter og dobbeltsjekker med mitt indre sjelsliv). Hvorfor tror Klassekampen likevel at det er nødvendig å informere meg om dette? Har det vært et rop fra andre lesere om at dette er «nyheter» som må prioriteres? Tror ikke avisa at jeg kan kjøpe meg et eller annet sladreblad dersom jeg manglet kunnskap om kjendisene sin levemåte og øvrige gjøren og laden. Så jeg bare spør: Har Klassekampen tenkt å fortsette å informere meg på sin (ofte påståtte) begrensede spalteplass om denne typen «nyheter».

Sudan

Sivil­sam­funnet kan ikke gjøre jobben alene

I 2019 fulgte verden med da sudanere styrtet et 30 år gammelt diktatur i det som ble kjent som desember-revolusjonen, med masseprotester og streiker. Dagens krig har reversert mye av det som ble vunnet, men årene med motstand og organisering har gjort at sivilsamfunnet fortsatt er viktigste bærer av håpet om fred. Samtidig tiltar kritikken mot det internasjonale samfunns manglende evne og vilje til å presse partene til forhandlingsbordet. Meklingsarbeidet har vært topptungt, dårlig forankret og preget av konkurrerende initiativ. Det beste vi kan håpe på nå, er derfor en midlertidig våpenhvile. Krigen i Sudan har mange lag: Det er en lokal, nasjonal og regional konflikt. Derfor trengs det også mange lag av fredsbygging. Mangfoldet i sivil og politisk organisering har skapt et bredt spekter av aktører som på ulikt vis bidrar til å holde samfunnet sammen og bygge fred.

Resirkulering

Jeg vil bli pantemann

I en skuff har jeg flere gamle halv-ødelagte PC-er, mobiler med knust skjerm, ladere og ørepropper fra en svunnen tid. Jeg er ikke den eneste. Elektronisk avfall er en av de raskest voksende avfallstypene i Europa. Det inneholder ikke-fornybare materialer, som rett og slett går tapt om det ikke resirkuleres. Det er ikke fordi man ikke bryr seg. Det er fordi man må bruke tid, krefter og reise i en travel hverdag, og det eneste man får igjen er en litt lettere samvittighet. I tillegg til forbrukerelektronikk, inneholder også kjøleskap og frysere ekstremt potente miljøgifter, og resirkuleringen av disse skjer saktere i Norge enn i mange andre land. Om vi kunne ha løst problemer kun med dårlig samvittighet, hadde vi løst klimakrisen for lenge siden. Men det er ikke nok. Samfunnet må være laget slik at det faktisk lønner seg å ta grønne valg. Nordmenn er verdensmestere på panting av flasker.