I Dagsrevyen lille julaften varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun store endringer i skolens læreplaner. Faglig innhold skal igjen inn i planverket. Det var et gledelig og overraskende gjennombrudd for hovedpunkter i det vi har argumentert for de siste to månedene.
74 lærerutdannere fra tolv universiteter og høgskoler underskrev kronikken «Kunnskapsløs kompetanse», som rettet kritikk mot dagens kompetansemålsbaserte læreplaner (Klassekampen, 31. oktober). Kronikken ga støtet til en debatt som har gått i Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet, Dag og Tid, Vårt Land, Minerva og Utdanningsnytt. Kritikken av dagens læreplaner ble også tatt opp i spørretimen i Stortinget 27. november.
Nordtun har rett i at dagens læreplan langt på vei «kunne vært i hvilket som helst annet europeisk eller vestlig land». Hun ser problemene med en læreplan full av innholdsløse kompetansemål, og utspillet tyder på at vi nå kan få tilbake læreplaner som fremmer kunnskap og danning og gir elevene forankring i felles referanserammer, slik formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast.
Hvordan nye læreplaner skal forankres i faglig innhold bør bli gjenstand for debatt og innspill fra alle relevante parter. Reformarbeidet må ta skolens kjerneoppgaver på alvor, og trekke på erfaringene og den forskningsbaserte kunnskapen som lærerutdanningene er bærere av. Også lærerne må være selvsagte og helt sentrale deltagere. Man bør hente inspirasjon både fra vår egen rike læreplanhistorie og fra den pågående utformingen av nye nasjonale fagplaner i Danmark, hvor man nå tar et oppgjør med de siste tiårenes feilslåtte kompetansemåltenkning. Også i Danmark er målet å skape «en tydelig sammenhæng mellem folkeskolens formål og fagenes formål og indhold» som Børne- og Undervisningsministeriet skrev på sine hjemmesider 18. desember.
