Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLæreplaner

Se til Danmark!

I Dagsrevyen lille julaften varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun store endringer i skolens læreplaner. Faglig innhold skal igjen inn i planverket. Det var et gledelig og overraskende gjennombrudd for hovedpunkter i det vi har argumentert for de siste to månedene.

74 lærerutdannere fra tolv universiteter og høgskoler underskrev kronikken «Kunnskapsløs kompetanse», som rettet kritikk mot dagens kompetansemålsbaserte læreplaner (Klassekampen, 31. oktober). Kronikken ga støtet til en debatt som har gått i Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet, Dag og Tid, Vårt Land, Minerva og Utdanningsnytt. Kritikken av dagens læreplaner ble også tatt opp i spørretimen i Stortinget 27. november.

Nordtun har rett i at dagens læreplan langt på vei «kunne vært i hvilket som helst annet europeisk eller vestlig land». Hun ser problemene med en læreplan full av innholdsløse kompetansemål, og utspillet tyder på at vi nå kan få tilbake læreplaner som fremmer kunnskap og danning og gir elevene forankring i felles referanserammer, slik formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast.

Hvordan nye læreplaner skal forankres i faglig innhold bør bli gjenstand for debatt og innspill fra alle relevante parter. Reformarbeidet må ta skolens kjerneoppgaver på alvor, og trekke på erfaringene og den forskningsbaserte kunnskapen som lærerutdanningene er bærere av. Også lærerne må være selvsagte og helt sentrale deltagere. Man bør hente inspirasjon både fra vår egen rike læreplanhistorie og fra den pågående utformingen av nye nasjonale fagplaner i Danmark, hvor man nå tar et oppgjør med de siste tiårenes feilslåtte kompetansemåltenkning. Også i Danmark er målet å skape «en tydelig sammenhæng mellem folkeskolens formål og fagenes formål og indhold» som Børne- og Undervisningsministeriet skrev på sine hjemmesider 18. desember.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skattepolitikk

Newspeak

Mesteren i Newspeak (Nytale), den britiske forfatteren George Orwell, mynta kjente nytaleuttrykk som «Krig er Fred», «Frihet er Slaveri» og så videre. Nå har han fått skarp konkurranse av vår finansminister Jens Stoltenberg: «Rettferdighet er skattefritak for de rike.» Gratulerer!.

Næringspolitikk

Raudts angrep på offentleg eigarskap

Raudts høgredreiing når stadig nye høgder. No føreslår stortingsgruppa å leggja ned det statlege investeringsselskapet Nysnø. For eit parti som stort sett har hatt eitt svar i næringspolitikken – statleg eigarskap – er dette ganske merkeleg. Ifølgje Raudt subsidierer Nysnø investeringar i private selskap der risikoen blir boren av skattebetalarane, medan gevinsten går til dei private eigarane. Dette er både direkte misvisande og heng ikkje på greip prinsipielt. Nysnø subsidierer ikkje investeringar i private selskap, men investerer på same vilkår som private aktørar. På vegner av staten får dei ein eigarposisjon i selskapa dei investerer i, og tek del i gevinsten på lik linje med andre investorar. Risikoen blir delt mellom Nysnø og dei private, og gevinsten blir delt tilsvarande.

Kina

Underlig kritikk, Stenvold

I en kronikk påsto eksdiplomat Thoralf Stenvold at Kina ikke vender ryggen til en regelstyrt verden forankret i FN og WTO. I mitt svar karakteriserte jeg denne fortellingen som en røverhistorie. Dette begrunnet jeg med henvisning til en rekke eksempler på at Beijing misligholder sine forpliktelser, etter forgodtbefinnende. I sitt tilsvar forklarer Stenvold at kronikken var en oppfordring om et norsk partnerbytte, til Kina, i anledning WTO-konferansen i mars. Han finner ikke plass til en diskusjon om et eneste av de fem eksemplene jeg ga på grovt handelspolitisk maktmisbruk fra Beijings side. Fakta må vike for en trang til å karakterisere motdebattanten som emosjonell. Stenvold velger så å krydre sitt tilsvar med en referanse til at bruddet på havretten som jeg viste til, er eneste gang Kina er dømt for folkerettsbrudd. Noen vil kanskje spørre seg om hvorfor den katastrofale utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Hongkong ikke er fulgt opp av en internasjonal domstol.