I nær 13 timer første juledag sto alle tog i Norge helt stille.
Årsaken var en teknisk feil i kommunikasjonssystemet mellom togledere og togene. Om lag 60.000 reisende ble rammet av feilen.
Leder i Norsk Lokomotivførerforbund Rolf Ringdal mener at en ekstern gransking av hendelsen «tvinger seg fram», og foreslår at Statens jernbanetilsyn koples på.
– Dette gjør jernbanen veldig sårbar, og gjør at konkurransen mot andre transportmidler svekkes, spesielt mot vei, sier han.
Alt må til overflata
Bane Nor har varslet en intern evaluering. Flere togselskaper har imidlertid bedt om at hendelsen granskes eksternt.
Til NRK mandag sa konserndirektør i Bane Nor Thor Gjermund Eriksen at «alle hendelser blir undersøkt grundig og evaluert, og man finner læringspunkter», men virket lite interessert i en ekstern gransking.
Ringdal er klar på at Bane Nor «må i aller høyeste grad være involvert i en sånn gransking», og sier at han ikke vil ta stilling til nøyaktig hvordan det organiseres.
– Men å gjøre en vurdering av hvordan trafikken kunne vært avviklet, tror jeg det vil være fornuftig å ha med seg ekspertisen innenfor togsektoren på. Kanskje også øvrige myndigheter som jernbanetilsynet, sier han.
Lokførerforbundet får selskap av Ove Carstensen, som leder arbeidstakerorganisasjonen Delta Jernbane og jobber som Vy-konduktør.
– Om Bane Nor skal granske seg selv, så blir det bukken som passer havresekken, sier han, og legger til:
– Bare muligheten for at alt ikke kommer til overflata, er mer enn nok til at det bør settes i gang en ekstern gransking som ikke bestilles og betales av Bane Nor, sier han.
Leder i Norsk Jernbaneforbund (NJF) Torfinn Håverstad skriver i en e-post til Klassekampen at forbundet «forventer at Bane Nor gjør de nødvendige grepene som er mulige for å unngå en lignende hendelse i framtida».
Bane Nor når ingen mål
Klassekampen har kontaktet de jernbane-tillitsvalgte for å snakke om togkollapsen første juledag, men også hvordan de ansatte på jernbanen har opplevd 2024 – et år der sektoren har vært gjenstand for mye negativ oppmerksomhet. Forsinkelsene har vært mange, og trøbbel med vedlikehold og mangel både på materiell og personell har gått igjen som forklaring.
Bane Nors punktlighetsstatistikk samler tall fra en rekke områder – fra persontog generelt til rushtidstrafikken i Oslo spesielt, samt flytog- og godstogtrafikken.
Ikke i noen av kategoriene oppnår jernbanene målsettingene for 2024, og samtlige kategorier skårer også lavere enn i 2023.
Alle de tre tillitsvalgt-lederne viser til den borgerlige regjeringens jernbanereform fra 2015.
– Jernbaneåret har ikke vært tilfredsstillende, for å si det sånn, sier Ringdal, som mener at sektoren fortsatt sliter med jernbanereformen.
Den ga oppsplitting som ifølge Ringdal førte til at de ulike aktørene tenker profitt først, ikke transport, og at man ikke tenker helhet, men på seg selv.
– Det sitter direktører i selskapene som bare er opptatt av sitt selskap, sin punktlighet, sin økonomi, men som ikke ser helheten, sier han, og beskriver økt press på de ansatte etter reformen, og manglende kontroll på bemanningssituasjonen og på materiellet.
«Reformen har feilet»
NJF-leder Torfinn Håverstad er klar på at om det nå skal settes i gang en ekstern evaluering, så må den omfatte mer enn bare enkelthendelsen første juledag.
«NJF har flere ganger etterlyst en uavhengig, ekstern gjennomgang av jernbanereformen. Den ble aldri konsekvensutredet. Dagens organisering av jernbanen er sånn vi ser det uhensiktsmessig og feilslått», skriver han.
Håverstad sier forbundet flere ganger har varslet om at noen må ha et overordnet ansvar. «I dag er jernbanen splittet opp, og ingen har full kontroll. Alle skylder på alle når togene ikke går når de skal. Dette gjør ikke jernbanen bedre for de reisende eller godskundene».
Forbundets oppskrift på framtidas jernbane er en samlet offentlig eid jernbane under felles ledelse, inkludert å samle og strukturere støttefunksjoner, påpeker Håverstad, som skriver: «NJF har støtte i forskningen, og blant de ansatte på jernbanen. Vi kan ikke lage en velfungerende jernbane basert på skrivebordsteorier om at konkurranse og privatisering er oppskriften. NJF mener jernbanereformen har feilet».
Ønsker seg bort
Carstensen i Delta Jernbane sier at mange av hans medlemmer har det tungt på jobb.
– Jeg har aldri hørt så mange som prater om å finne seg enn annen jobb enn jeg har hørt det siste året. Og flere jeg kjenner til, har også gjort det.
Han mener at det bakenforliggende for problemene i jernbanesektoren handler om jernbanereformen, og ramser opp hvordan ulike strekninger er blitt konkurranseutsatt, mens ulike selskaper i sektoren har beholdt monopol på sitt område – eksempelvis billettselskapet Entur, og Norske Tog som kjøper inn tog.
Bane Nor har ansvar for drift, og sektoren har et eget direktorat – Jernbanedirektoratet. Det er vel råflott, mener Carstensen, som peker på at direktoratet koster en halv milliard i året. Han viser til Sverige, som har om lag fire ganger så stort jernbanenett som Norge, men likevel har ett direktorat for vei, ferjer og jernbane.
– Så det skurrer en del steder her. Det var ikke der man skulle begynt når man skulle fikse norsk jernbane med en reform. Det første man skulle gjort, var å sørge for infrastrukturen, sier han, og legger til:
– Nå kjører det statlige finske jernbaneselskapet (VR) med tap i Sverige, mens svenske SJ kjører med tap i Norge. Og så har Vy, gamle NSB, begynt å kjøre i Sverige, til dels med store tap. Jeg vet ikke om det er poenget med statlige jernbaneselskaper.