Man husker jo litt omtrentlig, og mest sannsynlig ganske ulikt sånn individer imellom, men jeg mener å huske at noen sa at Kerstin Ekman – jeg tror det var henne – sa at om hun ikke visste hvilken årstid det var i løpet av fem sider i en bok, så sluttet hun å lese. Men så er det årstidene der ute og årstidene i minnet, uansett er Janus Kramhøfts roman «De nærmeste» bestemt en sommerbok. Den elegante, men ikke ekstravagante prosaen flyter på en mild sommerbris mellom Oslo og sommerhuset ved vannet, aldri langt fra idyllen, og da er sjeldent katastrofen langt unna.
I sin elegante og stemningsfulle roman får Janus Kramhøft sagt svært mye om nære forhold.