Sakprosa

Kammer­tje­ner­tale

«Partiet» er ikke en fantastisk god bok. Men den ufiltrerte frustrasjonen forfatterne blottstiller, bør slett ikke avfeies.

Håvard Friis Nilsen
Tung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTBTung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTB

Jørgen ­Gilbrant og Steinar ­Suvatne

Partiet

Gyldendal 2024,

319 sider

Uttrykket «kammertjener-perspektiv» brukes i historiefaget om ensidig negative og nærsynte perspektiver, uten blikk for de rette dimensjoner: Cæsars kammertjener kunne sikkert klage over at han ikke redde opp sengen sin ordentlig eller skiftet klær ofte nok, men perspektivet er for snevert for å bedømme Cæsars rolle i historien. I de to Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatnes bok «Partiet» er det mange kammertjenere som får snakke fritt og som føler seg urettferdig behandlet. På den annen side gir den en rask og lettlest oversikt over årsakene til Aps fall.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Bli med på defilering over Sehesteds plass.

Nordisk råd

Med stort utbytte graver flere svenske forfattere nå etter poetisk gull i doku­men­tarisk hverdags­prosa.

Essay

Enten et dikt er bundet eller fritt eller en blanding, er det viktigste at det er eksis­ten­sielt sant.