Sakprosa

Kammer­tje­ner­tale

«Partiet» er ikke en fantastisk god bok. Men den ufiltrerte frustrasjonen forfatterne blottstiller, bør slett ikke avfeies.

Håvard Friis Nilsen
Tung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTBTung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTB

Jørgen ­Gilbrant og Steinar ­Suvatne

Partiet

Gyldendal 2024,

319 sider

Uttrykket «kammertjener-perspektiv» brukes i historiefaget om ensidig negative og nærsynte perspektiver, uten blikk for de rette dimensjoner: Cæsars kammertjener kunne sikkert klage over at han ikke redde opp sengen sin ordentlig eller skiftet klær ofte nok, men perspektivet er for snevert for å bedømme Cæsars rolle i historien. I de to Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatnes bok «Partiet» er det mange kammertjenere som får snakke fritt og som føler seg urettferdig behandlet. På den annen side gir den en rask og lettlest oversikt over årsakene til Aps fall.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Essay

Jan Erik Volds kjærlig­hetsdikt rommer samhø­righet og harmoni, men også den grunn­leg­gende ensomheten.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.