Sakprosa

Kammer­tje­ner­tale

«Partiet» er ikke en fantastisk god bok. Men den ufiltrerte frustrasjonen forfatterne blottstiller, bør slett ikke avfeies.

Håvard Friis Nilsen
Tung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTBTung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTB

Jørgen ­Gilbrant og Steinar ­Suvatne

Partiet

Gyldendal 2024,

319 sider

Uttrykket «kammertjener-perspektiv» brukes i historiefaget om ensidig negative og nærsynte perspektiver, uten blikk for de rette dimensjoner: Cæsars kammertjener kunne sikkert klage over at han ikke redde opp sengen sin ordentlig eller skiftet klær ofte nok, men perspektivet er for snevert for å bedømme Cæsars rolle i historien. I de to Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatnes bok «Partiet» er det mange kammertjenere som får snakke fritt og som føler seg urettferdig behandlet. På den annen side gir den en rask og lettlest oversikt over årsakene til Aps fall.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Omsider har Kjartan Fløgstad skrive om seg og sitt. Det har blitt eit kollektivt portrett av indu­stri­sam­funnet han vaks opp i.

Vår egen navle

Tale til Bokma­ga­sinet i anledning 20-årsdagen.

Nordisk råd

Bokmässan i Göteborg var prega av to valdsame hendingar.