Sakprosa

Kammer­tje­ner­tale

«Partiet» er ikke en fantastisk god bok. Men den ufiltrerte frustrasjonen forfatterne blottstiller, bør slett ikke avfeies.

Håvard Friis Nilsen
Tung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTBTung høst: Jonas Gahr Støre oppsummerte det siste halvåret for pressen i regjeringens representasjonsanlegg torsdag. I boka «Partiet» siver frustrasjonen usensurert ut. Foto: NTB
Sakprosa

Jørgen ­Gilbrant og Steinar ­Suvatne

Partiet

Gyldendal 2024,

319 sider

Uttrykket «kammertjener-perspektiv» brukes i historiefaget om ensidig negative og nærsynte perspektiver, uten blikk for de rette dimensjoner: Cæsars kammertjener kunne sikkert klage over at han ikke redde opp sengen sin ordentlig eller skiftet klær ofte nok, men perspektivet er for snevert for å bedømme Cæsars rolle i historien. I de to Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatnes bok «Partiet» er det mange kammertjenere som får snakke fritt og som føler seg urettferdig behandlet. På den annen side gir den en rask og lettlest oversikt over årsakene til Aps fall.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Essay

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Nordisk råd

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.