På slutten av 1800-tallet hadde svært mange nordmenn – både bønder og borgere – tre bøker i hyllene sine, skriver nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde i forord til jubileets praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov: Det var Bibelen, Snorres kongesagaer og Asbjørnsen og Moes eventyr. Men hva med Landsloven? Da nasjonen Norge sto på nippet til å vinne full selvstendighet ved løsrivelsen fra Sverige, burde også den, ifølge forordet, ha stått i menigmanns bibliotek. Bare slik ville 1800-tallets nordmenn ha fått en adekvat forståelse av det landet som da var i ferd med å bli selvstendig.