Oii, sier venninna mi som er på besøk, og plukker opp Nora Brechs «Stjernetyven» fra spisebordet. Omslaget er et blikkfang: Et barn sover i et mørkeblått rom, noe gult og lysende trenger seg inn gjennom et åpent vindu. Det ser ut som en bølge, eller et vindpust, men det yrer av liv, små dyr, kornaks, blader. Åpner man boka, eksploderer sidene i farger og bevegelse, planter og dyr. Brech har de siste årene blitt en av Norges mest brukte illustratører, som både gir ut egne bøker og tegner til andre, og med god grunn: Hun har en fenomenal, frodig og livsbejaende strek.
En enestående vakker bok, men fortellingen blir for vag og distansert.