Album

Refren­gryt­tere

Bad Moves finner realismen i den snertne powerpopen.

Eirik Blegeberg
Album

Bad Moves

Wearing Out the Refrain

Don Giovanni

Bad Moves har ti år på baken som del av den fortsatt levende punkscenen i Washington D.C. – den som har holdt det gående siden Reagans dager. Og det er åpenbart derfra kvartetten har hentet sitt smartypants-vidd og sine gatesmarte politiske og eksistensielle analyser – de som sier at rottene like gjerne kan overta planeten og innser at enden på visa uansett er tomheten. Men Bad Moves er ikke et punkband, selv om de holder tempoet oppe. De tripper mer på tå enn som så.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Tune-Yards

Better Dreaming

Merrill Garbus og Nate Brenner i Tune-Yards (eller tUnE-YaRdS) har en helt egen måte både å mikse stemmer og rytmer på, der kaoset først lander når kaoset vil – eller når du har spilt platene deres nok ganger, og helst ikke i bakgrunnen. For det er en vanskelig tilgjengelig funk her, en leken og feirende funk som kommer til overflaten hvis vi lar den. Noe som er særlig hørbart i midtpartiet, fra «Limelight» til «How Big Is the Rainbow», der Garbus hyller livet og frykter for barnas framtid i samme åndedrag. Eller som hun synger i den ganske så nydelige indiesoul-perlen «Get Through»: We don’t know how we get through, but we do. Enn så lenge.

Yeule

Evangelic Girl is a Gun

Nok en zoomer basker seg i Y2K-lyd. Med stort hell.

Eir

Fryden­lundgata

To fra folkemusikktrioen Ævestaden gir ut hver sin sterke soloplate.