Album

Refren­gryt­tere

Bad Moves finner realismen i den snertne powerpopen.

Eirik Blegeberg

Bad Moves

Wearing Out the Refrain

Don Giovanni

Bad Moves har ti år på baken som del av den fortsatt levende punkscenen i Washington D.C. – den som har holdt det gående siden Reagans dager. Og det er åpenbart derfra kvartetten har hentet sitt smartypants-vidd og sine gatesmarte politiske og eksistensielle analyser – de som sier at rottene like gjerne kan overta planeten og innser at enden på visa uansett er tomheten. Men Bad Moves er ikke et punkband, selv om de holder tempoet oppe. De tripper mer på tå enn som så.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Hen Ogledd

Discom­bo­bu­lated

Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.

Raül Refree & Niño de Elche

Cru+es

Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.

Megan Moroney

Cloud 9

Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.